Forbruksgjelden har økt med 4,6 mrd.

Forbruksgjelden siste måned

30. november var den totale forbruksgjelden i Norge på 180,1 mrd. som er en økning på 4,6 mrd. (2,6%) sammenlignet med oktober. Nedbetalingslån falt med 0,1 mrd. (6,1%) og utgjør 97,6 mrd. I samme periode har bruk av kredittkort økt med 4,7 mrd. (- 0,1%) til 81,7 mrd. Kredittkortgjeld som ikke er forfalt til betaling (ikke rentebærende) steg med 7,2 mrd. (20,4%) og utgjør 42,5 mrd. Den rentebærende kredittkortgjelden ble redusert med 2,4 mrd. (5,8%) og utgjør 39,2 mrd.

Betalingskort utgjør 0,8 mrd. og falt med 0,1 mrd. i oktober. 

Nedbetalingslån og kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall, utgjør den rentebærende forbruksgjelden. Den samlede rentebærende gjelden falt med 2,4 mrd. (1,7%) og utgjør 136,9 mrd. 

– Selv om den ikke-rentebærende kredittkortgjelden har økt kraftig, ser vi samtidig en klar nedgang i den rentebærende kredittkortgjelden. Sammen med at nedbetalingslånene nå flater ut, tyder dette på at mange er opptatt av å betale alt ved forfall, sier Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon.

Forbruksgjelden siste 12 måneder

I løpet av de siste 12 månedene økte forbruksgjelden med 7,2 mrd. (4,2%). Nedbetalingslån økte med 4,4 mrd. (4,7%) og kredittkortgjeld har steget med 2,9 mrd. (3,7%). Betalingskort er redusert med 0,2 mrd. (-20,0%) sammenlignet med samme periode i fjor. 

Den rentebærende kredittkortgjelden falt med 5,9 mrd. (-13,1%), samtidig som den rentefrie bruken av kredittkortgjeld økte med 8,8 mrd. (26,1%). Samlet rentebærende forbruksgjeld er redusert med 1,4 mrd. (-1,0%) siste tolv måneder. 

– November ga et markant løft i tolvmånedersveksten. Men det er samtidig oppløftende at den rentebærende kredittkortgjelden er redusert med 5,9 milliarder det siste året, sier Karstensen.

Gjeldsutviklingen de siste årene korrigert for inflasjon (KPI)

I januar 2020 var forbruksgjelden på 175,8 milliarder kroner. I dag ligger den på 180,1 milliarder – en nominell økning på 4,3 milliarder.

– Justerer vi for inflasjonen i samme periode, ser vi at realutviklingen i den rentebærende forbruksgjelden i praksis har vært flat de siste tre årene. Og når vi samtidig tar hensyn til lønnsveksten, tyder tallene på at gjeldsbyrden relativt sett ikke har økt særlig, sier Karstensen.