Slik satser Norge i rommet

Hvert tredje år samler European Space Agency (ESA) ministrene fra de 23 medlemslandene til ministerrådsmøte. Her blir prioriteringene for Europas romsatsing de kommende årene fastsatt, og landene forplikter seg til hvilke programmer de ønsker å delta i. Møtet er derfor viktig for retningen på både europeisk og norsk rompolitikk.

–  Rommet spiller en stadig viktigere rolle i både industri- og forsvarsutvikling. Derfor satser regjeringen på å utvikle romnæringen. Vår geografiske plassering, kompetanse og ikke minst oppskytingskapasitet på Andøya er viktig for Norge, men også for hele Europa. Norge bidrar inn i et større europeisk fellesskap innen romsamarbeid, der ESA er ett av de sentrale virkemidlene for å nå norske mål, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Hun ledet den norske delegasjonen som deltok på ministerrådsmøtet i Bremen i Tyskland 26.–27. november sammen med Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør i Direktoratet for romvirksomhet.

Jordobservasjon og navigasjon

– Norge viderefører hovedsatsingen på jordobservasjon med rundt 30 millioner euro i den kommende perioden. Vi trapper noe ned innen utforskning av verdensrommet og bemannet romfart, basert på vurderinger av hvilke oppdrag norske fagmiljøer faktisk kan ta del i, sier administrerende direktør Christan Hauglie-Hanssen.

Den strategiske satsingen på presis posisjon, navigasjon og tid (PNT) blir fulgt opp ved å gå inn med 6 millioner euro i et nytt program for navigasjonssatellitter i lave baner (LEO PNT).

Tilgang til rommet

Den største posten i de norske deklarasjonene går til romtransportprogrammet der Norge forplikter seg til å gå inn med 55 millioner euro. Programmet skal blant annet videreutvikle Europas tunge bæreraketter Ariane og Vega.

Nær 30 millioner euro inngår i delprogrammet i European Launcher Challenge (ELC). Målet med ELC er å styrke utviklingen av nye, konkurransedyktige og kostnadseffektive europeiske oppskytningskapasiteter.

For Norge er dette særlig viktig for Andøya Space og det tyske rakettselskapet Isar Aerospace. De samarbeider om utvikling av oppskytingskapasitet fra Andøya.

– Hvis Europa skal lykkes med kommersialisering av oppskytingsmarkedet, er det viktig med rettferdig konkurranse. Det kan ELC bidra til, sier Hauglie-Hanssen.  

Europeisk enighet

– Det var spennende helt til siste slutt. Det var diskusjoner om hvilke ambisjoner ESA skal ha for framtiden, om kommersialisering og om bruk av romteknologi til europeisk sikkerhet og krisehåndtering, sier Hauglie-Hanssen, administrerende direktør i Direktoratet for romvirksomhet.

De 23 landene ble til slutt enige om en total ramme for ESAs neste periode på 22,1 milliarder euro. Norges samlede forpliktelser er totalt 292 millioner euro fordelt på 161 millioner i de frivillige programmer og 131 millioner euro i medlemskontingent.

Arktisk romsenter i Tromsø

Under ministerkonferansen signerte næringsminister Cecilie Myrseth en intensjonsavtale med ESAs generaldirektør Josef Aschbacher om å utrede et ESA Arctic Space Centre i Tromsø.

En felles arbeidsgruppe skal gjennom 2026 vurdere muligheter, innhold og organisering. Et slikt senter vil kunne få stor betydning for aktivitet og samfunnsberedskap i nordområdene, der behovet for satellittdata og kommunikasjon er økende.