Har vi et arbeidsliv som ikke er rigget for å satse på Gen Z?

Randstad sin Gen Z rapport viser at ledige stillinger for nybegynnerstillinger (0–2 års erfaring) globalt har falt med hele 29 prosentpoeng siden januar 2024. Motsatt er etterspørselen etter talenter med minimum seks års erfaring langt mindre påvirket og noen bransjer opplever til og med en økning i etterspørselen etter mer seniorroller. Kan politikerne ha gjort det for vanskelig eller for risikofylt for arbeidsgivere å satse på de yngste med den konsekvens at en hel generasjon ikke får sjansen?

Det er lett å peke på KI som det åpenbare svaret, men er det hele fasiten på hvorfor de ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet? Nei, tror vi. 

Regelverket gjør det lite attraktivt å velge de yngste

Slik vi ser det har vi et regelverk som ikke oppfordrer arbeidsgivere til å velge de yngste. Det å velge dem bort i bunken av søknader er et enklere og mindre risikabelt valg. 

I 2023 ble det innført nye regler i arbeidsmiljøloven som gir en hovedregel om at ansettelser skal være heltid og som pålegger arbeidsgiver en dokumentasjons- og drøftelsesplikt med de tillitsvalgte før det besluttes å foreta deltidsansettelser. Videre trådte det i kraft samme år regler som begrenser innleie fra bemanningsforetak der muligheten til å leie inn arbeid når arbeidet er av “midlertidig karakter” ble fjernet, såfremt man ikke var omfattet av noen unntaksregler. 

Færre deltidsjobber betyr færre unge med erfaring

Disse innstramningene har medført at bedrifter velger å ikke tilby deltidsstillinger til de som ønsker deltidsstilling både fordi det er sendt politiske signaler om at deltidsstillinger ikke er ønskelig og fordi det vil påføre bedriftene uforholdsmessig mye administrativt arbeid. Det er særlig unge og studenter som har deltidsjobber. Uten deltidsjobber ingen erfaring. 

Mange unge i Gen Z har i motsetning til tidligere generasjoner færre deltidsjobber før de går ut i sin første faste jobb. Dette gjør at de mangler praktisk erfaring og referanser. Dette fører igjen til at når de søker sin første jobb etter endt studiet vil det kreves mer opplæring og det vil være større risiko for arbeidsgiver å ansette, da de ikke vet hvordan denne personen vil fungere i arbeidslivet. 

Innstramminger i innleieregelverket rammer de yngste hardest

Samme konsekvens har innskjerpingene i innleieregelverket hatt. Arbeidsgivere kan fortsatt ansette midlertidig direkte selv, men de må da administrere og følge opp rekrutteringsprosessen, i motsetning til at bemanningsbyrået kan gjøre dette. Det administrative arbeidet ved å rekruttere og håndtere midlertidig ansatte gjør at en del bedrifter heller velger å pålegge de allerede eksisterende arbeidstakerne overtid fremfor å ansette midlertidig. Færre midlertidige stillinger, som for eksempel sommerjobber, betyr færre personer som får en sjanse. 

Arbeidsgivere velger trygghet i usikre tider

Det er “sparebluss” og “usikre tider” i en rekke selskaper. Det gjør at bedrifter blir mindre villige til å satse og ønsker å ta de “sikrere” valgene. Det er kanskje ikke i slike tider at man velger en “fersking” som ikke har fått prøvd seg på ulike oppgaver og dermed ikke vet hva de motiveres av eller sine arbeidspreferanser. Legger man til at Gen Z på tross av sin manglende arbeidserfaring har høye forventninger til lønn, fleksibilitet og oppfølgning så blir risikoen enda større. Det kan også legges på i “regnestykket” for arbeidsgiverne i følge Randstads rapport at Gen Z er villige til å gå raskt fra jobb til jobb for å realisere sine ambisjoner og derfor har lettere for å bytte jobb raskere. Det er ikke noen hemmelighet at feilansettelser er dyrt. 

Skepsisen til Gen Z, og kostnaden ved feilansettelser og fravær

Det er ikke bare feilansettelser som er dyrt. Sykefravær spiser også av bedrifters marginer. Det er en påstand at Gen Z-ere er mindre robuste og oftere blir utbrent. Uavhengig av om dette stemmer eller ikke vil en slik samfunnsoppfatning kunne føre til skepsis fra arbeidsgiver, da det er kostbart for arbeidsgiver med høyt sykefravær. I tillegg kommer oppfølging som kreves fra arbeidsgiver i tilknytning til sykefraværet. 

Regelverket skulle hjelpe, men holder unge utenfor

Endringene i arbeidsmiljøloven de senere år var ment å styrke arbeidstakernes rettigheter, men tallene tyder ikke på at de strengere reglene bidrar til å få flere inn i arbeidslivet. Tvert i mot, viser tall fra SSB at 700.000 personer stod utenfor arbeid og utdanning ved utgangen av 2024. Dersom vi ikke klarer å få Gen Z inn i arbeidslivet vil det også bidra til å øke dette tallet ytterligere. 

Vi trenger Gen Z, og politikerne må åpne dørene

Både samfunnet og arbeidsgivere trenger Gen Z, men vi mener at politikerne må endre reglene i arbeidsmiljøloven i forhold til deltidsstillinger, midlertidige stillinger og innleie fra bemanningsforetak for å stimulerer til å ansette flere arbeidstakere. Ved å “myke opp” reglene vil det kunne bidra til at Gen Z og andre som står utenfor arbeidslivet vil komme raskere inn på arbeidsmarkedet uten at dette vil svekke arbeidstakernes rettigheter.

Skrevet av Marianne Hagen, administrerende direktør, Randstad Norway