Ny rødliste for naturtyper: En stor del av norsk natur er truet

– Nesten 900 naturtyper er vurdert av ulike fageksperter, og over 40 prosent av disse står nå på den nye rødlista, forteller forsker Liv Guri Velle ved NIBIO.

Den nye rødlista for naturtyper er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter fra hele Norge, og klassifiserer naturtypene i ulike kategorier etter hvor truet de er.

Av de 876 undersøkte naturtypene ble 490 naturtyper kategorisert som «uten risiko». Det vil si at det er liten eller ingen risiko for at de skal gå tapt. De resterende 386 naturtypene ble oppført på rødlista og kategorisert som enten nær truet (NT), sårbar (VU), sterkt truet (EN), kritisk truet (CR) eller datamangel (DD).

På rødlista finner man alt fra polar havis og fjellhei til tareskog, myr og sanddyner. 27 naturtyper vurderes som kritisk truet, og 55 vurderes som sterkt truet.

Semi-naturlige naturtyper er blant de mest truede

Semi-naturlige naturtyper – som kystlynghei og ulike typer av semi-naturlig eng – utmerker seg som særlig utsatt. Disse naturtypene er formet av langvarig menneskelig bruk gjennom beiting, slått og brann. Når slik drift opphører, gror områdene raskt igjen og artsmangfoldet forsvinner.

– Vi ser en klar negativ trend. Dette er naturtyper som er avhengige av aktiv skjøtsel, og det haster å ta grep, forteller Liv Guri Velle.

– De viktigste påvirkningsfaktorene for de semi-naturlige naturtypene er opphør av tradisjonell drift med ekstensiv beite, slått og brann som fører til gjengroing. En annen viktig påvirkningsfaktor er mer intensiverte driftsformer i landbruket som fører til forringelse og tap av de semi-naturlig naturtypene.

– Et aktivt landbruk i hele landet er viktig for å ivareta de semi-naturlige naturtypene. Bøndene som skjøtter naturtypene gjør en god jobb, men nå har det strammet seg til. Det er grunn til å rope varsko, sier Velle.

Skog: 40 prosent av barskogen på rødlista

Skogen dekker 38 prosent av Norges areal og huser over halvparten av landets kjente arter. Likevel er 32 av 49 vurderte skogsnaturtyper nå rødlistet. Noen av dem er arealmessig store, som sørlig blåbær-bærlyngskog med bartrær i mellomseksjonene.

– Beregninger viser at rundt 40 prosent av barskogene i Norge er rødlistet, sier NIBIO-forsker Ken Olaf Storaunet.

Han forteller at vurderingene blant annet bygger på data fra Landsskogtakseringen – en landsdekkende, arealrepresentativ oversikt over skogen i Norge.

– De viktigste påvirkningsfaktorene for naturtypene i skog er nedbygging til vei, bolig og næringsområder, samt avvirkning av skog i form av åpen hogst.

Våtmark: Tap av karbonlager og flomdemping

NIBIO-forsker Linn Vassvik har bidratt med den faglige vurderingen av naturtyper innen myr- og sumpskogsmark

– I rødlista for 2025 har vi hatt stort utbytte av all naturkartleggingen som har blitt gjort de siste sju årene. Bedre informasjon om forekomst og areal av de ulike naturtypene har vært svært verdifullt inn mot vurderingene, sier Vassvik.

– Grøfting, oppdyrking og tilplantning med skog har vært store trusler for myr- og sumpskogsmark. Fremtidige trusler er først og fremst utbygging av boliger, hytter, industri og infrastruktur, fortsetter hun.

Manglende dokumentasjon på konsekvenser av inngrep viser at det er behov for mer forskning. Budskapet er imidlertid klart: intakte våtmarker må bevares, og ødelagte våtmarker bør restaureres der det er mulig.

En mer detaljert og oppdatert rødliste

Rødlista for naturtyper 2025 bygger på mer omfattende datagrunnlag enn tidligere, blant annet gjennom modellering, fjernmåling og bedre kartlegging i NiN-systemet (Natur i Norge).

Naturen presenteres nå i mer finmaskede naturtyper. Mens den i forrige runde ble inndelt i 258 naturtyper, er naturen nå inndelt i 876 naturtyper – som inkluderer både saltvann og ferskvann – i alt nesten tre ganger så mange naturtyper som i rødlista fra 2018.

– Vurderingene i rødlista er basert på den mest oppdaterte kunnskapen vi til enhver tid har, og de beste metodene for å vurdere naturtypene, sier Janne Bohnhorst, direktør i Artsdatabanken..

– Det vi så konturene av tidligere, har vi nå fått bedre kunnskap om. Så dagens Rødliste er et mer oppdatert, presist og relevant verktøy for forvaltningen.

Et viktig grunnlag for forvaltning og tiltak

Rødlista fungerer som et kunnskapsbasert varslingssystem. Den peker ut hvilke naturtyper som er mest utsatt, hva som truer dem, og hvor det haster å sette inn tiltak.

Også klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er opptatt av betydningen av den nye rødlista for naturtyper.

– Det er viktig å ha et overordnet bilde av utviklingen av norsk natur. Derfor er jeg glad for vi har rødlista som nå er blitt et enda bedre og mer presist verktøy, slik at vi kan ta kunnskapsbaserte valg om naturen, sier han.

For mange naturtyper – særlig semi-naturlige enger, kystlynghei, våtmark og barskog – er tiltaksbehovet stort. Klimaendringer, arealbruksendringer og opphør av tradisjonell drift gjør at situasjonen raskt kan utvikle seg videre.

– Rødlista gir oss et grunnlag for å iverksette målretta tiltak som bidrar til langsiktig bevaring av de naturtypene som er på rødlista, avslutter Liv Guri Velle.