Bøndene satser på nye miljøtiltak

Foreløpige søknadstall for 2025 sier noe om trender og generell utvikling i hvilke miljøtiltak bøndene søker tilskudd til.  Statistikken vil alltid endre seg litt i forbindelse med saksbehandlingen. Endelige tall kommer i mars 2026.

Stadig større andel av bøndene søker om RMP-tilskudd

Tallene viser foreløpig at vi har mottatt omtrent like mange søknader som for søknadsomgangen 2024, altså rundt 23 000 søknader. De siste årene har vi hatt en jevn økning i antall søknader om regionale miljøtilskudd, men i år ser det altså ut til å flate mer ut. Likevel viser statistikken en positiv utvikling når vi ser på andelen av de som søker produksjonstilskudd opp mot de som søker RMP-tilskudd. De siste ti årene har denne andelen økt med over 12 prosentpoeng, opp til 62 prosent for 2025.

Det gjøres mer for å hindre avrenning til Oslofjorden

Foreløpige tall i år viser en fortsatt økt oppslutning om tiltak som reduserer avrenning til Oslofjorden. Høstpløying øker risikoen for avrenning av næringsstoffer sammenlignet med andre jordarbeidingsmetoder. Søkertallene for 2025 indikerer at om lag 70 prosent av kornarealet som drenerer til Oslofjorden ikke høstpløyes. I 2021 var andelen 40 prosent. At arealet ikke høstpløyes vil si at det blir liggende i stubb (med eller uten fangvekster) eller at høstkorn er etablert med direktesåing eller etter lett høstharving.

For tiltaket «Ingen jordarbeid om høsten» viser de foreløpige tallene for 2025 en nedgang på 6 prosent i omsøkt areal sammenlignet med 2024. Søkertallene viser derimot en markant økning for direktesådd høstkorn og fangvekster sådd etter høsting sammenlignet med fjoråret. I korte drag indikerer dette at et større areal i nedbørsfeltet til Oslofjorden ikke blir pløyd om høsten og overvintring i stubb kombineres stadig oftere med fangvekster. Dette bidrar til redusert avrenning av næringsstoffer og mindre tap av matjord til vassdrag og Oslofjorden.

Om vi ser på trendene for alle miljøtemaene på landsbasis, viser disse en jevn økning for alle miljøtemaer. Unntaket er kulturlandskap, som har en ganske flat kurve. Her har tiltaksgjennomføringen vært ganske stabil over flere år, med en tendens til svakt oppadgående kurve når det gjelder areal som blir skjøttet.

Nytt tiltak for vipa

I regionale miljøtilskudd i jordbruket har det i mange år blitt gitt tilskudd for tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugler. Dette er et tiltak som flere fylker har i sine miljøprogram, og tiltaket er rettet mot å ivareta fugler som er avhengige av hekking og beiting i tilknytning til jordbruksarealer. Tilskuddet kan også gis for tilpassing av drift.

I jordbruksbruksoppgjøret 2024 ble det bestemt at det skulle inn et nytt tiltak i RMP-ordningen som skulle ha som formål å spesifikt ta hensyn til hekkende vipe i jordbruksproduksjonen. Tiltaket har fått navnet «Tilrettelegging for grupper av hekkende viper». Vipa er et velkjent vårtegn langs kysten i Sør-Norge, spesielt i viktige hekkeområder på Lista og Jæren. Ifølge Artsdatabasen har det vært en markant nedgang i vipebestanden siden starten av 2000-tallet, og den er vurdert som kritisk truet. Vipa er avhengige av hekking og beiting på og i tilknytning til jordbruksarealer. Formålet med tiltaket er å ta hensyn til hekkende vipe i jordbruksproduksjonen. Å ta hensyn innebærer for eksempel utsatt slått, markering av reir og annen tilpasning for å beskytte vipenes reir og avkom i hekkeperioden. Tilskuddet gis til jordbruksareal hvor det er funnet grupper av hekkende vipe. En hekkegruppe defineres ved at minimum tre reir har en avstand seg imellom som legger til rette for et felles forsvar mot rovdyr.

I 2025 er det kommet inn 35 søknader om tiltak for å ta vare på viper. Rogaland er foreløpig det eneste fylket som har tatt inn dette tiltaket i sitt miljøprogram. De foreløpige tallene i disse 35 søknadene viser at det er tatt hensyn til 287 vipereir i jordbruksproduksjonen i 2025. Ta gjerne en kikk på BirdLife sitt vipeprosjekt.

Fakta om RMP

RMP står for regionale miljøtilskudd og er en frivillig tilskuddsordning for gårdbrukere. Rammen for jordbruket er i 2025 satt til 1 146,1 millioner kroner. RMP-tilskuddet for miljøtiltak utført i 2025 utbetales i mars 2026. 

RMP-ordningen er et viktig virkemiddel for å øke miljøinnsatsen i jordbruket. Hvert fylke har sitt eget miljøprogram som er tilpasset miljøutfordringene i de enkelte fylkene.

Miljøtemaene er kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, friluftsliv, avrenning til vann, utslipp til luft, plantevern, jord og jordhelse, miljøavtale og klimarådgiving. Klimarådgiving tas ut av RMP-ordningen etter søknadsomgangen 2025. Det etableres en egen ordning for klimarådgiving fra 2026.