Nasjonalt løft innen fosterovervåking

På fødeavdelingene samarbeider jordmødre og leger tett om å følge med på hvordan fosteret har det. Når alt ser normalt ut, er jordmor ansvarlig for oppfølgingen. Ved tegn på at fosteret ikke har det bra, kobles lege inn. Da må teamet tolke funn på samme måte og bruke et felles språk.

Enormt ansvar

– Det er et enormt ansvar å håndtere fødsler der det kan oppstå komplikasjoner. Når vi vurderer situasjonen, er det avgjørende at vi tolker fosterlyden på samme måte og bruker et felles språk. Det reduserer misforståelser og styrker pasientsikkerhet for både mor og barn, sier Tiril Tingleff.  

Hun er overlege i fødselshjelp ved Vestre Viken HF. Hun har doktorgrad om preterm fødsel og sitter i den nasjonale referansegruppen for fosterovervåkning. 

Arbeidsgruppen: Christina Hernandez Engelhart (nederst f.v), Lillian Margrethe Lervik, Camilla Sjølander, Tiril Tingleff (øverst f.v) og Tone Gaudestad.
I tillegg var Lena Marie Haukom og Mattias Jahr med i gruppen.

Felles opplæring klar 

Å tolke og vurdere CTG (elektronisk fosterovervåkning) er komplekst og krevende. Felles forståelse av funn og godt samarbeid på tvers er avgjørende for å hindre oksygenmangel hos barnet. 

De nasjonale faglige retningslinjene for fødselsomsorgen anbefaler derfor jevnlig og obligatorisk undervisning i tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåkning. Men det har manglet et felles, nasjonalt opplegg. Fagmiljøet har etterspurt dette i 20 år. 

Helse Sør-Øst RHF har nå utviklet et slikt program sammen med representanter fra helseforetakene. Den nasjonale referansegruppen for fosterovervåkning har hatt en sentral rolle i arbeidet og kvalitetssikret det faglige innholdet.  

Styrker kompetansen 

– Det er givende å bidra til et nasjonalt løft innen et så viktig fagområde. Opplæringen gir et felles grunnlag for kunnskap på tvers av helseforetak og profesjoner. Det vil styrke kompetansen i fagfeltet og bidra til mer lik praksis, sier Jarle Henriksen, avdelingsdirektør i Helse Sør-Øst RHF.  

Programmet erstatter ikke det gode arbeidet som allerede gjøres lokalt med kompetanseheving, men skal være en solid grunnmur, understreker Tingleff. 

Hun tror programmet kan bidra til økt trygghet i arbeidshverdagen. 

– Jordmødre og fødselsleger har en svært krevende jobb med stort ansvar og høy arbeidsbelastning. Bedre tilgang til kunnskap og felles begreper kan gjøre dem tryggere i jobben sin og bidra til at flere står i jobben over tid, avslutter Tingleff.