Flere kvinner enn menn opplever negativt stress

Til sammenligning svarer 13 prosent av mennene i den omfattende undersøkelsen at de kjenner det likedan.

37 prosent av kvinner i aldersgruppen 30-44 år sier de opplever negativt stress regelmessig. Det er en langt høyere andel enn i andre aldersgrupper av kvinner.

Blant mennene som opplever negativt stress regelmessig, peker aldergruppen 18-29 år seg ut, med en andel på 24 prosent.

Det går fram av forsikringsselskapet Ifs nordiske helserapport. 1031 personer over hele Norge er intervjuet.

86 prosent av nordmenn har opplevd negativt stress. Av disse har nesten halvparten, 44 prosent, lidd under langvarig stress. Andelen er høyere enn i Sverige, Danmark og Finland.

Usunt stress

– Det er det langvarige stresset som skaper store utfordringer og kan være helseskadelig, understreker psykolog Thomas Tobro Wøien i If.

Det er analyseselskapet Verian som har gjennomført 4232 intervjuer i de nordiske landene på oppdrag fra If. Her i Norge er Verian tidligere kjent som Kantar og Norsk Gallup.

– Kort lunte hjemme og på jobb. Du har vanskelig for å sovne eller våkner tidlig. Eller kanskje begge deler. Inni deg kjenner du på en indre uro. Du er irritabel. Alt dette er gjerne tidlige tegn på at «det blir litt mye». Altså negativt stress, sier Wøien.

Han understreker at det er stor forskjell på kortvarig og langvarig stress, særlig hvordan det påvirker helsen.

Ubalanse mellom krav og mestring

– Et eksempel på en kortvarig stressituasjon kan være at du har en stor oppgave med kort tidsfrist. Det stresser deg, men etterpå ser du at du mestret det. Slitsomt akkurat når det står på, men det er ikke farlig, og du vet at stresset gir seg snart, sier If-psykologen.

Han peker på at du kan oppleve stress hvis det er en ubalanse mellom krav du står overfor og hva du tror du kan fikse. Langvarig stress oppstår hvis denne ubalansen vedvarer over lang tid, og det er først og fremst langvarig stress som kan ha negative konsekvenser for helsen.

– Det er viktig å finne en balanse mellom krav og belastninger på den ene siden, og ting som gir oss påfyll, energi, hvile og muligheter for å hente oss inn på den andre. Hva dette kan være er individuelt, men for mange vil for eksempel det å være fysisk aktiv, å bevege seg i naturen, være sammen med andre eller å bruke tid på fritidsinteresser gi påfyll og god avkobling. sier Wøien.

– Det er en styrke å være bevisst på hva en selv trenger, og så må man ofte være bevisst på å prioritere det i hverdagen for å skape en god balanse, sier psykologen.

Møter veggen

Vedvarende stress har negative helseeffekter.  

– I verste fall kan det føre til at systemet vårt bryter sammen, noe vi gjerne omtaler som å møte veggen eller bli utbrent. Vi i If jobber derfor konkret med å hjelpe både enkeltindivider og arbeidsgivere med å håndtere økt stress og forebygge psykiske lidelser, sier Kristina Ström Olsson, nordisk helsestrateg i If.

If har blant annet nettjenesten «Veien mot en friskere arbeidsplass» for bedriftskunder som har sine personforsikringer i selskapet. Konseptet består blant annet av en digital kunnskapsbank med korte videoer, webinarer og verktøy om stressmestring, arbeidspsykologi og hvordan skape gode vaner.

Psykologens råd for å mestre stress

• Lytt til kroppens signaler: Sover du dårlig? Er du mer irritabel? Føler du stress i kroppen? Vær oppmerksom på tidlige tegn på at det blir for mye for deg.
• Bygg et sterkt grunnlag: Prøv å å være fysisk aktiv, få nok søvn, møte venner, spise sunt og regelmessig og vær forsiktig med alkohol. Dette vil gjøre deg mer motstandsdyktig og bedre i stand til å håndtere stress.
• Finn en god balanse mellom det som tapper deg for energi og det som gir energi. Hvis du planlegger å legge til flere aktiviteter som tapper energien din, må du fjerne noen av de andre aktivitetene som tapper deg. Ellers blir det en ubalanse.
• Avklar forventninger: Å avklare forventninger både på jobb og hjemme kan være nyttig for å skape forutsigbarhet, vite hvor du skal sette standarden og vite når noe er bra nok.
• Juster kravene: Å strebe etter 100 prosent ytelse på alle områder av livet er urealistisk. Å justere kravene vi stiller til oss selv ut fra den livssituasjonen og den livsfasen vi er i, kan gi en bedre balanse. Å kunne slå seg til ro med at noe er «bra nok» kan ha en stressforebyggende effekt.
• Søk støtte: Støtte fra din leder og kolleger på jobben, eller fra din partner, familie eller venner i privatlivet vil redusere opplevelsen av stress. Bedriften kan også ha bedriftshelsetjeneste og/eller helseforsikring.

Kilde: Psykolog Thomas Tobro Wøien, If