Økende frafall fra arbeidslivet

– Skal vi sikre framtidas velferdssamfunn må flere jobbe. Derfor er det kritikkverdig at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har fulgt opp Navs arbeid med å beholde og få flere inn i arbeidslivet, bedre. Utviklingen må snus og det haster, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les undersøkelsen.

Pilene peker i feil retning

Flere skal i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Det har vært et mål lenge, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at pilene peker i feil retning: 

• Andelen som faller ut av arbeidslivet øker.
• Andelen som får arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd øker.
• Stadig flere unge får uføretrygd.
• Sykefraværet øker.
• En av fem personer i arbeidsfør alder får en helserelatert ytelse.

– Navs innsats for å hindre frafall fra arbeidslivet har ikke lyktes. Det er mange grunner til at mennesker faller ut og flere ligger utenfor Navs kontroll, men det er tydelig at målene ikke er nådd. Nav må ta sin del av ansvaret, sier Schjøtt-Pedersen.

Ett eksempel er sykefraværet. Allerede i 2001 var IA-avtalen tydelig på at sykefraværet skulle ned til 5,3 prosent, men målet er ikke nådd et eneste år siden. Det har aldri vært flere tapte dagsverk på grunn av sykefravær enn i 2024. Norge har et betydelig høyere sykefravær enn land vi sammenligner oss med.

– Det er bekymringsfullt at sykefraværet fortsetter å øke. Det er kostbart for samfunnet og langvarig fravær kan føre til utenforskap, sier Schjøtt-Pedersen.

Nav behandler søknader ulikt

I 2024 brukte Norge 240 milliarder kroner på helserelaterte ytelser – 12,5 prosent av statsbudsjettet. Undersøkelsen viser at det er vesentlige mangler i Navs saksbehandling av alle de helserelaterte ytelsene.

Ett eksempel er at regelverket brukes ulikt når Nav behandler søknader om AAP. Hvor du bor betyr mye for om du får AAP eller ikke. Tall fra Tønsberg og Sandefjord illustrerer dette. Nabokommunene har det samme arbeidsmarkedet og lik demografi. Likevel avslår Nav i Tønsberg dobbelt så mange søknader som Nav i Sandefjord.

Heller ikke oppfølgingen er god nok

Også oppfølgingen er for dårlig. Du kan være sykemeldt i et helt år uten å ha noe særlig kontakt med Nav.

– Nav følger ikke opp sykemeldte godt nok og det får konsekvenser. Sykefraværet kan trekke ut i tid og risikoen for å falle ut av arbeidslivet øker, sier Schjøtt-Pedersen.

Dårlig oppfølging er også situasjonen for dem som får AAP. Mange får ytelsen uten tilbud om arbeidsrettede tiltak. I praksis blir man da en passiv mottager av ytelsen, som er det motsatte av intensjonen.

Iboende konflikt

Fastlegens vurderinger er sentrale når Nav skal bestemme om en person har krav på en helserelatert ytelse. Fastleger skriver ut 85 prosent av alle sykemeldinger, men kun halvparten av fastlegene vi har spurt, mener de bør ha dette ansvaret.

Fastlegen har en dobbeltrolle; medisinsk behandler og folketrygdens portvokter, men her er det en iboende konflikt.

– Det er krevende å være både fastlege for pasienten og portvokter for folketrygden. Derfor anbefaler Riksrevisjonen at Arbeids- og inkluderingsdepartementet utreder portvokterrollen, avslutter Schjøtt-Pedersen.