Veterinærinstituttet

Mistanke om ulcerativ dermal nekrose hos hunderørret i Mjøsa

Del

Undersøkingar av innsend sjuk og død fisk frå Mjøsa til Veterinærinstituttet stadfestar infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia parasitica, men gir òg mistanke om sjukdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN).

Biletet viser hovudet til ein av hunderørretane som vart undersøkt – typiske funn ved UDN inkluderer gråkvite eller mjølkeaktige hudforandringar, særleg på hovudet og ryggen, ofte med sårdanning og nekrose. Foto: Åse Helen Garseth, Veterinærinstituttet.
Biletet viser hovudet til ein av hunderørretane som vart undersøkt – typiske funn ved UDN inkluderer gråkvite eller mjølkeaktige hudforandringar, særleg på hovudet og ryggen, ofte med sårdanning og nekrose. Foto: Åse Helen Garseth, Veterinærinstituttet. Åse Helen Garseth, Veterinærinstituttet

19. oktober varsla ein privatperson Veterinærinstituttet om observasjon av sjuk og død hunderørret ved utløpet av Gudbrandsdalslågen i Lillehammer kommune. Veterinærinstituttets kontakta Oppland Jeger og fiskeforeining (OJFF) for bistand til uttak av aure til diagnostikk. OJFF fanga og avliva to aure og rapporterte i tillegg om observasjon av fleire sjuke og døydde aure i området. Veterinærinstituttet varsla Statsforvaltaren om observasjonane og om uttak av fisk til diagnostikk. 

– Aurane hadde teikn til infeksjon med saprolegnia, men funna frå obduksjonen var annleis og mykje mildare enn det vi har observert hos anadrom laksefisk i trønderske elvar denne hausten. Dette understrekar viktigheita av å gjennomføre ei grundig helseundersøking, seier Åse Helen Garseth, fagansvarleg for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet. 

Mistanke om ulcerativ dermal nekrose (UDN) 

Diagnosen saprolegniose blei stadfesta ved dyrking og artsbestemming av Saprolegnia parasitica og dessutan ved observasjon av saprolegniahyfer som hadde vakse gjennom hudlag og inn i muskulatur. Men i tillegg blei det observert endringar i hud som gav mistanke om sjukdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN). 

Dette er ein hudsjukdom som har blitt påvist hos hunderørret tidlegare (i 1999), men som framleis har ukjend årsak, fortel Garseth. 

Ho fortel at UDN rammar gytemodne laksefisk og førekjem hovudsakleg ved låge vasstemperaturar. Sjukdommen resulterer i vevsdød og sår i huda, og desse hudsårene vil raskt infiserast med sekundære smittestoff, hovudsakleg av saprolegnia. Dette forverrar sjukdommen betrakteleg og kan bli dødeleg fordi fisken får problem med å halde oppe væskebalansen. 

Frå store utbrot i Storbritannia og frå Hunderørreten har mønsteret vore at sjukdommen held fram i tre til fire år, eller meir, for deretter å forsvinne igjen. I Noreg er UDN observert hos laks og sjøaure i elvar som munnar ut i Oslofjorden. 

Varslingsplikt ved sjukdom hos villfisk 

Dersom du oppdagar sjuke eller døde villfiskar, eller mistenkjer dårleg velferd, skal du varsle Veterinærinstituttet omgåande. Alle har plikt til å varsle, og melding til Veterinærinstituttet oppfyller denne plikta. Det er ikkje nødvendig å varsle Mattilsynet i tillegg. 

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Det var en markant forskjell i fremtoning mellom anadrom ørret (denne er fra Nidelva) og hunderørret med saprolegniose. Forskjeller i fremtoning kan skyldes ulik mikrobiell sammensetning i vannmiljøet – anadrom ørret kommer fra et marint miljø, mens hunderørret lever i ferskvann.
Det var en markant forskjell i fremtoning mellom anadrom ørret (denne er fra Nidelva) og hunderørret med saprolegniose. Forskjeller i fremtoning kan skyldes ulik mikrobiell sammensetning i vannmiljøet – anadrom ørret kommer fra et marint miljø, mens hunderørret lever i ferskvann.
Åse Helen Garseth, Veterinærinstituttet
Last ned bilde
Biletet viser hud hos hunderørret med mistanke om ulcerativ dermal nekrose (UDN). I epidermis ser ein oppsvulne og degenerative epitelceller (blå pil) med subepidermal nekrose (grøn pil). Foto: Toni Erkinharju, Veterinærinstituttet.
Biletet viser hud hos hunderørret med mistanke om ulcerativ dermal nekrose (UDN). I epidermis ser ein oppsvulne og degenerative epitelceller (blå pil) med subepidermal nekrose (grøn pil). Foto: Toni Erkinharju, Veterinærinstituttet.
Toni Erkinharju, Veterinærinstituttet
Last ned bilde

Lenker

Om oss

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng - Én helse.

Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Sandnes.

Om oss (vetinst.no) 

Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye