Ny doktorgradsstudie: Hvilken rolle spiller informasjonsvirkemidler i russisk storstrategi?

Siden 2014 har fokuset på Russlands tilnærminger under terskelen for krigføring overfor naboland og Vesten for øvrig skutt i været. Likevel hersker det stor usikkerhet hvordan slike tilnærminger skal imøtekommes og stadig diskuteres det om russiske desinformasjon- og cyberangrep utgjør en reell trussel mot våre samfunn. Dette kan dels skyldes en manglende forståelse av hvor integrert slik virkemiddelbruk er i russisk storstrategisk tenkning.

I sin doktorgradsavhandling Russlands moderne storstrategi: Bruken av informasjon og andre ukonvensjonelle midler mot Norden, tar Karen-Anna Eggen en systematisk tilnærming til denne problematikken. Hun finner at informasjonskonfrontasjon er dypt forankret i Russlands overordnede strategiske planer, prinsipper og atferd. Russiske beslutningstakere ser på informasjon som et asymmetrisk og indirekte middel for å styrke Russlands makt, her omtalt som en «strategi for de svake». Hovedformålet med informasjonskonfrontasjon kan best beskrives som «informasjonsmanipulasjon». Dette er en omfattende tilnærming som brukes til å avskrekke, svekke og destabilisere motstandere, samt forme ulike forestillinger og fortellinger for å fremme strategiske mål uten direkte militær konfrontasjon. 

I sin avhandling bruker Eggen Norden som en casestudie for å belyse samspillet mellom kontinuitet i Russlands regionale strategiske mål og endring i bruken av tilgjengelige verktøy. Den finner at etter hvert som Russlands innflytelse i Norden avtar på andre områder, får ukonvensjonelle tilnærminger, inkludert desinformasjon, cyberangrep og bruk av migranter, en viktigere funksjon. Til tross for begrenset suksess i å oppnå strategiske mål, fortsetter Russland denne tilnærmingen under terskelen for militær maktbruk. Dette viser Russlands avhengighet av asymmetriske og indirekte metoder for å skape tvetydighet og utnytte sårbarheter i Vestlig virkelighetsforståelse og samhold