Ny doktorgradsstudie: Fra protest til global politisk kraft

I likhet med dagens nyliberale kapitalisme er dagens politiske konflikter sterkt globaliserte: de påvirker globale maktstrukturer og mobiliserer mennesker på tvers av landegrenser. Dette har ikke minst blitt sett i de viktigste sosiale bevegelsene det siste tiåret: Black Lives Matter-bevegelsen har spredt seg globalt, med fokus på ettervirkningene av europeisk kolonialisme og den transatlantiske slavehandelen i dagens globale samfunn; den globale klimarettferdighetsbevegelsen har utfordret rådende metoder for å håndtere klimaendringer og lagt vekt på sammenkoblingen mellom klimakatastrofen og global og postkolonial ulikhet; Palestina-solidaritetsbevegelsen har stilt spørsmål ved internasjonale makters og selskapers medvirkning til å støtte og legitimere Israels bosetterkolonialisme og folkemord i Gaza.

I A New Global Movement from the Ashes of the Old argumenterer Erik Ludvig Sunnemark ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi for at disse mobiliseringene krever et nytt syn på globale sosiale bevegelser og global politikk. Spesielt må konseptet om et globalt sivilsamfunn – ofte sett på som et nøytralt og dialogbasert rom for internasjonale organisasjoner og menneskerettighetsarbeid – revurderes. Det globale sivilsamfunnet er faktisk en konfliktfylt kamparena der kamper utkjempes om fremtidens globale spilleregler og maktstrukturer.

Sunnemark underbygger dette synet på det globale sivilsamfunnet gjennom casestudier av de ovennevnte sosiale bevegelsene. I studiene – som utgjør de tre artiklene i avhandlingen – viser han gjennom diskursanalyse av bevegelsenes egne tekster hvordan bevegelsene avdekker den koloniale, rasistiske og økologiske volden som opprettholder dagens system og hvordan de skaper nye former for internasjonal solidaritet i stedet. Langt fra isolerte protester opererer disse bevegelsene transnasjonalt, ved å koble lokale kamper til globale maktstrukturer via både fysiske mobiliseringer og digitale plattformer. De reagerer på krisen i verdensordenen og utnytter nyliberalismens mangel på legitimitet til å presentere radikale alternativer. Fremfor alt innebærer dette å stille spørsmål ved hvordan kapitalismen strategisk har brukt rasisme, global ulikhet og miljøødeleggelse for å skape vekst og unngå kriser.

Forskningen viser derfor også hvordan finanskrisen i 2008 utløste en vedvarende destabilisering av den globale verdensordenen og fragmenterte nyliberalismens hegemoni. I dette krisemomentet har sosiale bevegelser blitt sentrale aktører, og globalt sivilsamfunn har blitt en kampplass for ideologiske og politiske konflikter. Avhandlingen tilbyr et nytt rammeverk for å forstå hvordan makt og motstand utspiller seg i dag — i et globalt sivilsamfunn preget av krise og kamp. Fremfor alt argumenterer Sunnemark derved for at det ikke bare er høyrepopulister og autoritære som presenterer alternativer til nyliberal globalisering – antikapitalistiske bevegelser er også sentrale aktører i kampen om hvilken sosial og politisk orden som skal oppstå etter at krisene er løst.