Medietilsynet foreslår endringer i mediestøtten

Forslagene ble overlevert kultur- og likestillingsministeren onsdag, etter at Medietilsynet på oppdrag fra departementet har gjennomgått og vurdert ulike forhold ved de direkte mediestøtteordningene. Utredningen blir en del av grunnlaget når Kultur- og likestillingsdepartementet skal utarbeide forslag til de neste fireårige mediepolitiske styringssignalene, som skal gjelde fra 2027.

– Den direkte mediestøtten er sentral for å bevare og utvikle et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier, og fungerer på mange måter godt. Vi foreslår likevel en del endringer for å opprettholde viktige samfunnsmessige effekter for mediemangfoldet og demokratiet, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Hun påpeker at norske redaktørstyrte medier fortsatt står i en krevende omstilling, og at flere tiltak innenfor de direkte mediestøtteordningene skal bidra til den digitale overgangen for eksisterende medier, særlig for små medier i mindre markeder. Samtidig bidrar digitaliseringen til å redusere etableringshindre og åpner de ulike markedene for nye aktører.

– Disse utviklingstrekkene krever gode og fremtidsrettede mediepolitiske tiltak, som understøtter de redaktørstyrte medienes demokratiske funksjon og gir gode rammevilkår for nyhetsjournalistikken både nasjonalt og lokalt, sier Velsand.

Hele rapporten kan du lese her

Produksjonstilskuddet: Endrede krav og økt forutsigbarhet

Ordningen for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier er statens fremste økonomiske virkemiddel for å fremme et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet. Tilskuddet skal fremme uavhengig journalistikk av høy kvalitet, særlig i nyhets- og aktualitetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige, eller nyhets- og aktualitetsmedier som er alternativer til ledende nyhetsmedier i de ulike markedene. Ordningen har flere vilkår utformet som minstekrav, for eksempel knyttet til antall abonnement og antall egenproduserte redaksjonelle saker.

–  I dag er flere av disse kravene satt lavt av hensyn til medier i mindre lokale markeder, og vi foreslår ingen endringer for denne gruppen. Derimot bør minstekravene for nasjonale medier heves, slik at regelverket bedre reflekterer de ulike medienes markeds- og driftsgrunnlag, sier Velsand. Hun påpeker at et økt minstekrav for redaksjonell egenproduksjon også er viktig for å tydeliggjøre at produksjonstilskuddet skal understøtte publikasjoner som produserer og publiserer selvstendig, uavhengig journalistikk av høy kvalitet.

Hovedregelen er at nyhets- og aktualitetsmedier må ha et bredt journalistisk innhold som dekker ulike samfunnsområder for å kunne få produksjonstilskudd. Fra 2023 har imidlertid nasjonale medier med en smalere innholdsprofil (nisjemedier) fått unntak fra dette breddekravet, og likevel kunnet få støtte. I praksis er de mediene som får tilskudd som nasjonale nisjemedier en sammensatt gruppe, med både bredere og smalere stoffmiks. For å få et riktigere rettslig grunnlag for tildeling av støtte til mindre, nasjonale breddemedier, foreslår Medietilsynet å innføre en egen separat tilskuddskategori for disse mediene. Samtidig foreslås en tydeligere avgrensning av hvilke medier som omfattes av kategorien nasjonale nisjemedier, og at det det egne breddekravet for slike medier presiseres.

–  Etter vår vurdering vil disse tiltakene bidra til å øke måloppnåelsen, treffsikkerheten og forutsigbarheten i ordningen for produksjonstilskudd, sier Velsand.

Medietilsynet foreslår også endringer i forvaltningsprosessen slik at produksjonstilskuddet kan fordeles tidligere på året, for å gjøre ordningen mer forutsigbar for aktørene.

Styrt avvikling av digitaliseringsstøtten for lokalradioene og økt tilskudd til lokal programproduksjon 

Digitalisering av lokalradio har vært særlig prioritert i tilskuddsordningen for lokalkringkasting de siste ti årene, for å hjelpe en økonomisk utfordret bransje med overgangen fra FM. I utredningen påpeker Medietilsynet at denne støtten har bidratt til å stimulere utbygging av senderanlegg i Lokalradioblokka og til å lette den digitale overgangen for bransjen. Oppdaterte tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at Lokalradioblokka nå har en befolkningsdekning på 85 prosent. 

– Utbyggingen av Lokalradioblokka har snart kommet så langt som det er realistisk å forvente, og vi foreslår derfor en styrt avvikling av digitaliseringsstøtten. Disse midlene bør omfordeles til lokal programproduksjon og utviklingstiltak for å fremme lokal innholdsproduksjon, som er viktig for å styrke de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon i sine lokalsamfunn, sier Velsand. 

Mer penger til målrettede tiltak mot unge 

Medietilsynet har også sett på tiltak for å stimulere unges nyhetskonsum fra redaktørstyrte medier, og foreslår å bruke den eksisterende ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd. I tillegg pekes det på behovet for økt forskning for å få større kunnskap om de unges nyhetsbruk og hvilke tiltak som stimulerer til økt nyhetskonsum hos denne gruppen.   

– Vi har vurdert andre og nye tilskuddsordninger, men har landet på at den eksisterende ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd er godt egnet. Videre anbefaler vi å øke bevilgningene både til denne tilskuddsordningen og til medieforskning, sier Velsand.

Prioriterte midler til tegnspråklige medier

Norsk tegnspråk har siden 2022 hatt formell status som det nasjonale tegnspråket i Norge. Som en del av det overordnede arbeidet med å fremme og tilgjengeliggjøre norsk tegnspråk i relevante sektorer, har Medietilsynet vurdert hvordan de direkte mediestøtteordningen er tilpasset tegnspråklige medier. Anbefalingen er å prioritere prosjektstøtte til tegnspråklige medier gjennom ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd, og at bevilgningen til denne ordningen derfor bør økes.