Ny doktorgradsstudie: Svangerskap og barseltid er risikotid for forverring og tilbakefall av spiseforstyrrelser

Svangerskap og barseltid er en risikotid for forverring og tilbakefall av spiseforstyrrelser. Men det er også en jobbetid med muligheter for endring og hjelp, hvor kvinner kan arbeide med egen identitet, mestring og nye kroppsopplevelser. Kroppens form, omfang og funksjoner endrer seg. Sære matlyster kan inntre. Etter hvert skal amming i gang der barnet suger næring ut av kvinnens kropp.

Bente Sommerfeldt har intervjuet 24 kvinner både i svangerskapet og barseltiden. Alle har en historie med spiseforstyrrelser. Det er stor variasjon hos kvinnene for hvordan de erfarer prosessen fra svangerskap til tidlig barseltid. Svangerskap erfares for mange som tap av kontroll. De kroppslige forverringene og uforutsigbarhet kan utløse forvirring og angst. Tap av identitet, skam og skyld over frykt for å skade, manglende glede og kontakt med barnet kan forverre symptomer.

Kvinner som har gått gjennom fertilitetsbehandling opplever stor grad av forverring via skam og skyld. Prestasjonsangsten og frykten for forventninger knyttet til morsrollen kan være en annen triggende faktor. Andre kan fortelle at de via en ny rolle som mamma og mestring via kropp kan erfare bedring og tilfriskning.

Personlighetsmessige trekk, som perfeksjonisme, rigiditet, impulsivitet, eller engstelse ser ut til å samhandle med triggere og beskyttende faktorer i forverring, tilbakefall eller bedring av spiseforstyrrelsen. Selvfølelse, identitet og følelsesregulering er beskrevet som sentrale forløpere for ulike erfaringer i svangerskap og barseltid. 

Ulike risikoer og triggere er viktig å forstå for å kunne tilpasse hjelp og oppfølging. Om vi lykkes med å hjelpe nye mødre som strever med mat og kropp, hjelper vi også barnet. Det beste forebyggende arbeidet kan gjøres før livet for alvor er i gang.