Søknader på 1,2 milliarder til kulturminner

Av de ti ordningene er det søknader til freda bygg i privat eie og teknisk-industrielle kulturminner som øker mest. 

Freda bygg i privat eie har en økning på hele 91 millioner kroner, fra 362 millioner, til hele 453 millioner. 

– Vi vet at det er mange engasjerte eiere som ønsker å holde sine kulturminner i god stand, og søknadstallene viser at mange vil i gang med arbeider neste år, sier riksantikvar Hanna Geiran. 
– Selv om vi gleder oss over at det er mange motiverte eiere, vet vi samtidig at behovene er store. 
For teknisk-industrielle kulturminner har eierne søkt om 177 millioner. 

Høsten 2025 leverte Riksantikvaren et forslag til en ny bevaringsstrategi for industri og næring til Klima- og miljødepartementet. 

– Vi er opptatt av at Norge er en industri- og teknologinasjon. I hele Norge finner vi spor av hva industri og teknologi har betydd for landet vårt, og dette er historier vi vil ta vare på for fremtiden, sier Geiran. 
– Samtidig er industrihistorien og våre tekniske kulturminner store og komplekse anlegg, og det betyr også at det er krevende å sette i stand disse anleggene.  

Søker om nesten 50 millioner til kyst og landbruk 

De nye bevaringsstrategiene for landbruket og kysten har også blitt godt mottatt, og har fått inn søknader på nesten 50 millioner til sammen. 

– I Norge har vi levd av landbruket og havet i alle år. Tilskuddene skal hjelpe til med å både skaffe kunnskap og utvikle prosjekter for ny bruk og næring for den rike kulturarven vi har langs kysten og i bygdene. 
– Søknadssummen viser at mange har lagt planer for å skape aktiviteter i sine lokalsamfunn. 

Verdiskaping som overstiger 1,75 milliarder 

Istandsetting av kulturminner skjer ikke bare gjennom statlige tilskudd, fordi eierne legger også egne midler inn i oppdragene. Totalbudsjettet for prosjektene er derfor på godt over 1,75 milliarder.  

– Dette betyr at de oppdragene som går til håndverkere og bedrifter ute i lokalsamfunnene gir arbeidsplasser, verdiskaping og aktivitet, sier Geiran. 
– Arbeidet med kulturminner gir derfor inntekter til samfunnet, i tillegg til verdier som stolthet og eierskap for eiere og nabolag. 

Fakta om søknader og tilskudd 

Riksantikvarens tilskuddsordninger blir tildelt over statsbudsjettet, og forslaget for 2026 er på til sammen 528 millioner, fordelt på flere ulike ordninger. 

Tallene er hentet fra den nasjonale søknadsportalen for kulturminner, Digisak. De aller fleste søknadsordningene er med i portalen, men enkelte fylker har ikke meldt seg inn i alle ordningene. Det endelige bildet over søknadssummene er derfor klart rett etter nyttår.

I år er to nye tilskuddsordninger kommet med i den nasjonale søknadsportalen: Kirkekunst og dokumentasjon og konservering av stavkirker. Frem til over nyttår skal fylkeskommunene og Sametinget gjøre sine prioriteringer blant søkerne, før Riksantikvaren fordeler tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget. 

Dette søkte de om: 

Freda kulturminner i privat eie	453 911 622
Fartøyvern	346 890 765
Tekniske og industrielle kulturminner	177 980 013
Verdensarv	147 435 819
Brannsikring av tette trehusområder	20 963 554
Ruiner og anlegg fra middelalderen	24 652 207
Middelalderbygninger fra før 1537	11 071 815
Stavkirker: vedlikehold, konservering og dokumentasjon	9 709 404
Konservering av kirkekunst	3 491 254
Verdiskaping	49 156 495
Totalt	1 245 262 948