Medietilsynet: DSA vil styrke brukernes rettigheter overfor sosiale medier-plattformene

Sosiale medier og andre internettplattformer har fått stor makt over hva slags varer, tjenester og innhold brukerne eksponeres for. Formålet med DSA er å styrke brukeres rettigheter og redusere samfunnsrisikoer på internettbaserte formidlingstjenester der brukerne selv publiserer innhold.

Loven skal sikre rettigheter og plassere ansvar

De største søkemotorene og internettplattformene får de mest omfattende forpliktelsene. De må blant annet innføre tiltak for å beskytte barn og unge, og motvirke risikoer for valgmanipulasjon og negative effekter for ytringsfrihet og pressefrihet.

– Sosiale medier har senket terskelen for å delta i det offentlige ordskiftet, men det innebærer også en rekke utfordringer. Vi trenger et oppdatert digitalt regelverk for å sikre norske brukeres rettigheter, og støtter derfor regjeringens forslag om å ta DSA inn i norsk lov, sier Hanne Sekkelsten, fungerende direktør for Medietilsynet.

Medietilsynet peker i sitt høringssvar på behovet for effektivt tilsyn og håndheving av sosiale medier, en anbefaling som er forankret i en rekke offentlige utredninger, for eksempel Ytringsfrihetskommisjonen og Personvernkommisjonen.

Europeisk regelverk i etablert norsk forvaltning

Regjeringen foreslår å utpeke fire norske tilsynsmyndigheter for å håndheve DSA i Norge.

• Nkom utpekes som DSA-koordinator, og vil få hovedansvaret med å håndheve regelverket.
• Medietilsynet vil få oppfølgingsansvar innen sine kompetanseområder, som trygg bruk av digitale tjenester for barn og unge, valgmanipulasjon og ytringsfrihet, herunder pressefriheten.
• Forbrukertilsynet og Datatilsynet vil få ansvar innen sine felt.

Medietilsynet støtter Regjeringens tilnærming, og peker samtidig på betydningen av å delta i det europeiske samarbeidet om håndheving av DSA.

– De aller fleste i Norge bruker sosiale medier, drevet av globale aktører som er etablert utenfor norsk jurisdiksjon. Effektiv håndheving av DSA avhenger derfor av et europeisk samarbeid, noe regelverket også legger opp til, sier Sekkelsten.

Medietilsynet peker på behovet for å analysere mulige regelverksbrudd i Norge, og slik aktivt bidra til et bedre vern for norske brukere og dempe samfunnsrisikoer plattformene utgjør for barn og unge, og for demokratiet.