Trenger vi en egen lov for samboere?

Behovet for en samboerlov har vært utredet i nesten 50 år, uten at noen har kommet i mål. Men i vår ble det lagt frem et forslag til en lov om de økonomiske forholdene mellom samboere. Lovforslaget omtales som Samboerloven. 

Universitetet i Oslo har publisert en ny episode i podkastserien Universitetspodden, hvor arbeidet med lovforslaget drøftes. Lovforslaget er på høring frem til 1. desember 2025.

https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/

Samboere er så mangt
Samboere er og har vært en svært variert gruppe. De finnes i alle aldre og er spredt over alle landets fylker, i alle samfunnssjikt og i minoritetsbefolkningen så vel som i majoritetsbefolkningen. Mange barn tas med inn i samboerskap eller fødes av samboende foreldre, og samboerskapet utgjør derfor en svært viktig ramme for barns oppvekst. 

Det er rundt åtte hundre tusen samboere i Norge i dag, forteller Wiik. Over halvparten av alle barn blir i dag født av en ugift, men ofte samboende, mor. Samboerpar har tre ganger så høy sjanse for å flytte fra hverandre som det gifte par har. Men sammenlikner man kun par som har felles barn så synker bruddsannsynligheten betraktelig. 

Å bo sammen uten å være gift er ikke nytt. En av våre første samfunnsforskere, Eilert Sundt, omtalte samboerskapet allerede i 1855. Han kalte ugift samliv det «å dele bord og seng». Ut over på 1900-tallet ble samlivsformen relativt vanlig både i lavere og høyere sosiale sjikt. Årsakene var både økonomiske og ideologiske.

Siden 60- og 70- tallet har det blitt stadig vanligere å være samboere. I dag velges samboerskapet av store deler av befolkningen, og er allment akseptert som en samlivsform av samfunnsmessig betydning. 

Hvordan defineres samboere? 
Loven er ment å gi beskyttelse for samboere og deres barn i samliv og ved brudd. Utvalget har definert samboere som to personer som bor sammen i et parforhold. Det foreslår at loven skal gjelde for samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, for samboere som har bodd sammen i minst tre år og i tillegg for par som har avtalt at loven skal gjelde.

I tråd med mandatet har utvalget lagt til rette for at reguleringen av samboeres økonomiske rettigheter og plikter ovenfor hverandre skal være valgfri. Samboerne kan avtale om loven skal gjelde for dem eller ikke. Par kan også avtale en mer omfattende regulering enn hva loven favner dersom de ønsker det.

Oppsøker sjeldent juridisk veiledning
Forskning viser at somboere i svært liten grad søker juridisk veiledning eller benytter domstolene til tvisteløsning. 

Fredwall undersøkte i 2016 ektefellers og samboeres tilbøyelighet til å søke bistand i forbindelse med samlivsbrudd. Hun forteller at bare seks prosent av samboerne søkte noen form for juridisk bistand fra venner, bekjente, advokater eller andre. 

-    Det betyr at i befolkningen er det en veldig sterk kultur for at «dette ordner vi på egen hånd». Når folk vil ordne ting selv må vi forsøke å legge til rette for at lovgivningen er mulig å forstå. Samtidig gjelder dette komplekse forhold, så det er grenser for hvor enkel loven kan være også. 

Se også:

 https://www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2025/trenger-vi-en-lov-for-samboere.html