Store mengder mus de siste årene: FHI-prosjekt vil finne grønnere løsning for gnagerbekjempelse

VIS Forsikrings ferske tall for oktober viser en økning i bekjempelser av mus i hus på hele 120%, sammenlignet med samme måned i fjor. 

– I fjor indikerte oktobertallene starten på et museår og det endte opp med å bli meldt inn store mengder mus gjennom vintersesongen, men vi ser at årets tall faktisk legger opp til en enda tydeligere topp. 

Det sier Ragna Byrkjeland, fagsjef og biolog i VIS Forsikring. Forsikringsselskapet er spesialister på biologiske skader og skadedyr og hjelper kunder over hele landet som har fått plager med mus. 

Førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet, Magne Neby, bekrefter at det er tegn på museår i år basert på overvåking av Østlandet. Ifølge han var fjoråret kun et «økningsår» på Østlandet, mens det var størst mengder mus på Vestlandet. 

– Men det er også noen motstridende tegn som peker på at det bygger seg opp til å kunne bli enda mer mus neste år i deler av skog- og fjellområdene, sier han. 

Det er med andre ord geografiske variasjoner og utfordrende å spå helt nøyaktig. 

Byrkjeland i VIS forteller at dette er frittlevende mus som normalt lever ute i naturen, men som trekker inn fra kulden på denne tiden av året. 

– Når vi nå vet at årets bestand er såpass stor er det desto viktigere å komme i gang med forebyggende tiltak. Du kan forebygge at de kommer inn ved å holde uteområdet ryddig, sikre kjelleren og sørge for at gliper, rør og ventiler er godt nok sikret, sier Byrkjeland. 

Bærekraftig bekjempelse

Skulle man være uheldig og få plager med mus, oppfordrer fagsjefen til å tenke mindre gift og mer forebyggende. 

I september i år ble det klart at all musegift gjøres ulovlig, gjeldende fra 1. januar 2027. Etter dette vil det kun være skadedyrteknikere som har mulighet til å bruke gift. Men ifølge Byrkjeland har det uansett lenge vært et fokus på å bruke mer effektive, giftfrie metoder. 

– Som bestiller av bekjempelser har vi vært opptatt av å fase ut giftbruk allerede i snart et tiår, og vi er i tillegg involvert i GNIST-prosjektet til FHI som har som hensikt å finne nettopp effektive, bærekraftige metoder. Vi er overbevist om at det finnes bedre bekjempelsesmetoder enn gift og vi ønsker å få på plass dokumentasjon på det og utvikle de beste metodene for våre kunder, sier hun. 

GNIST-prosjektet

Det nevnte FHI-prosjektet ønsker å styrke den kunnskapsbaserte forebyggingen og bekjempelsen av gnagere, med prinsipp om minst mulig bruk av skadelige midler – også kalt substitusjonsprinsippet. Både Byrkjeland og Neby er med i prosjektets faggruppe. Prosjektet varer ut året 2026.

Prosjektleder for prosjektet og forsker ved Avdeling for skadedyrkontroll hos FHI, Heidi Sjursen Konestabo, forteller om en dreining i bransjen mot grønnere løsninger, med økt fokus på giftfri bekjempelse og forebygging gjennom sikring og sanitasjon. Likevel mangler det god dokumentasjon på effektene av ulike metoder og hvilke metoder som faktisk benyttes. 

Dette skal nå kartlegges og en full oppsummering av potensielle kunnskapshull og tilgjengelig forskning skal samles i en kunnskapsrapport, som skal kurses til blant annet skadedyrbekjempere, tilsynsmyndigheter og bønder. 

– Vi tror det finnes stort potensial for å jobbe mer giftfritt og forebyggende, og vi ser en tydelig vilje både i bransjen og blant folk flest til å tenke mer bærekraftig. Prosjektet ønsker å øke kunnskapen til både bransjen og alle som kan få mus i hus. Mange tror at de trenger gift når de ser en mus på hytta, men det er ikke tilfelle. Mye kan løses ved bruk av klappfeller og sikring av bolig eller hytte ved å gå over og tette bygningen, sier Konestabo. 

Men det er fortsatt en vei å gå for å velge giftfritt, legger hun til.

– Gnagerbekjempelser er en av de største porteføljene til skadedyrbransjen, og gnagergift er fremdeles et viktig verktøy i verktøykassen. Prosjektet har forsøkt å sammenstille en oversikt over forbruk av rodenticider i Norge, og det har vist seg at mørketallene er store; det finnes ingen fullstendig oversikt, men det er snakk om store mengder. 

Gift i gnagerkontroll legger opp til en kompleks bekjempelse og har alvorlige miljø- og helsekonsekvenser. Giften brytes sakte ned, den hoper seg opp i næringskjeden og den kan føre til sekundærforgiftning hos rovvilt, mennesker og kjæledyr. Forskning viser også at midlene gir langvarig lidelse hos dyrene.

– Disse utfordringene – sekundærforgiftning, dyrevelferd og strengere regulering, samt bekymringer rundt utvikling av resistens, gjør det nødvendig å utvikle og ta i bruk bærekraftige løsninger som er både effektive og i tråd med miljøhensyn og lovverk, sier Konestabo.