Ekstra belastende å være brannmann på bygda – kjenner ofte folk de rykker ut til

Stipendiat ved Universitetet i Innlandet, Marthe Maritsdatter Granlund, har intervjuet en rekke brannfolk over hele Innlandet for å finne ut om det er forskjell på stresset de opplever, mot det brannmannskaper i større byer opplever.

I en nylig publisert artikkel kommer forskjellene tydelig fram.

– Det unike for brannkonstabler i rurale områder og mindre kommuner er at de ofte kjenner de som er involvert i en hendelse, eller de pårørende. Når det er små forhold, er sjansen for at du blir påminnet hendelser som har vært krevende også større. Dette kan være en ekstra belastning, forteller Granlund.

Lange avstander og deltid

Det er gjort nokså lite forskning på dette med brannfolk og stressmestring i Norge. Men takket være forskningen til Marthe Maritsdatter Granlund, vet vi nå litt mer.

For eksempel at de store avstandene i mange av kommunene ute i distriktene får konsekvenser for stresset brannmannskaper opplever. Utrykningstiden, eller responstiden, er veldig ofte lengre enn den er i byene våre.

– Lange avstander kan være en fordel fordi du får tid til å forberede deg mentalt på det du skal møte. Men det vi ser er at dette er en stressfaktor fordi man så gjerne vil fram og hjelpe til fortest mulig, forteller Granlund.

I tillegg til dette er jobbene i brannvesenet på bygda veldig ofte deltidsjobber i små stillingsprosenter, og flertallet av brannmannskapene der har en full jobb ved siden av. 

– Det å «leve med beredskap» kan bli en ekstra stressfaktor, fordi man hele tiden må forvente at noe kan skje. Noen takler dette godt, mens for andre kan det diktere hvordan man lever livet sitt. Noe som både kan gå ut over den enkelte, men også familien, sier forskeren.

Først på stedet – med kortest utdannelse

I en nylig Stortingsmelding står det at brannvesenet er den mest desentraliserte nødetaten i Norge. Tanken er at det skal være en ressurs for lokalsamfunnene med kort responstid.

Men dette er enda en stressfaktor som gjør jobben i brannvesenet på bygda tøffere. Ofte må nemlig brannmannskaper gjøre helse- og politioppgaver siden de kommer først på stedet.

– Hjelpen kommer, men til hvilken pris? Dette betyr jo at brann- og redning, spesielt i rurale områder, opererer alene før det kommer andre nødetater. Det er et paradoks at de første på stedet er de som har kortest utdanning innen nødetatene, sier Marthe Maritsdatter Granlund.

– Dette handler ikke om at de ikke vil hjelpe til eller er motiverte for det, men om at de kanskje ikke alltid har riktig kompetanse, utdanning eller utstyr. Samtidig er det en forventing om at skal hjelpe, fortsetter hun.

Fra machokultur til åpen pratekultur

Historisk sett har brannvesenet i Norge rekruttert sterke, robuste og handy karer med håndverkerbakgrunn uten høydeskrekk. Dette er i ferd med å endre seg.

– For 20-30 år siden ble ikke ting pratet om. Det har vært en nokså utpreget machokultur i brannvesenet. Det er mye mer fokus på debrief og mental helse nå, ifølge forskeren.

Men for noen av de som jobber deltid, kan dette være vanskeligere. De må ofte reise rett fra utrykning og tilbake på en arbeidsplass hvor de ikke kan snakke om det de har opplevd.

Det er ikke bare innad i brannkorpset og blant brannmannskapene det har vært endringer.

– Det vi ser er at stadig flere sjefer har mer fokus på mental og emosjonell robusthet allerede i rekrutteringen, og at de man ansetter skal ha noen personlige egenskaper utover de fysiske kravene. At du takler det du er med på, og håndterer det godt etterpå, er blitt viktig, sier Granlund.

– Hva bør det du har forsket på føre til, Marthe?

– Det gjøres mye bra i brann-Norge når det kommer til fokus på mental helse, men vi foreslår at ting settes litt mer i system. At man har større fokus på dette med «skikkethet for tjeneste». Vi mener det er viktig at man hjelper mannskapene, spesielt i deltidsbrannvesen, til å håndtere det å «leve med beredskap». Til slutt foreslår vi at stressmestring bør få et større fokus også under utdanning og øving, og ikke bare etter en hendelse.