190 år siden Shokan Ualikhanovs fødsel – Kasakhstans tidlige vitenskapsmann og oppdagelsesreisende

Aiganym var Uali Khans andre hustru (Uali Khan var sønn av Ablai Khan) og en kvinne med usedvanlig innflytelse. Hun spilte en sentral rolle i å styrke forholdet mellom kasakher og russere, og fikk tsar Aleksander I til å bygge et gods for henne i Syrymbet. Godset fungerte som et kulturelt og pedagogisk sentrum med hovedhus, gjesterom, skole, moské, madrasa, badehus og flere bygninger. Her vokste Ualikhanov opp omgitt av bøker, samtaler og oppmuntring til å forstå verden.

Godset ble delvis brent under Kenesary Khans opprør og senere demontert under bolsjevikene. Arkeologer begynte å grave ut fundamentene på 1980-tallet, og rekonstruksjonen ble fullført i 1991 til 150-årsjubileet for hans fødsel – blant annet basert på Ualikhanovs egne tegninger.

Fra tidlig alder viste han stor allsidighet. Han elsket å tegne, inspirert av topografer og kunstnere som besøkte Kusmuryn, og dokumenterte hverdagen i Syrymbet med stor presisjon. Faren tok ham med på arkeologiske utflukter, der Shokan både tegnet funnene og forsøkte å forstå menneskene bak – deres liv, skikker og tro. Denne kombinasjonen av kunstnerisk sans og vitenskapelig nysgjerrighet ble hans kjennetegn.

Som tolvåring begynte han på Omsk kadettkorps, der hans intelligens, hukommelse og flid skilte ham ut. Han utmerket seg særlig i historie, geografi og orientalske studier, og knyttet livslange vennskap, blant annet med den russiske forskeren Grigorij Potanin. Potanin beskrev ham som «mer europeisk enn mange russere» og påpekte hvordan han beholdt europeiske vaner og leseinteresser selv etter at han vendte tilbake til steppen.

Ualikhanov ble uteksaminert som 18-åring og utnevnt til kornett i kavaleriet, men uniformen begrenset ham ikke. Han utforsket geografisk, intellektuelt og kulturelt, deltok i ekspedisjoner i Sentral-Kasakhstan, Zhetysu og Tarbagatai, kartla områder, samlet prøver, dokumenterte folklore og studerte lokale lover og skikker. Han møtte også forfatteren Fjodor Dostojevskij under dennes eksil i Omsk, og de utvekslet senere brev. I et av brevene beskrev Ualikhanov hvordan han vurderte å bli sultan i Atbasar-distriktet for å tjene folket, men ble motarbeidet av både russiske myndigheter og deler av sitt eget samfunn.

Ualikhanovs vitenskapelige arbeid var omfattende. Han dokumenterte det kirgisiske helteeposet Manas, delvis oversatt til russisk, og analyserte dets struktur og kulturelle betydning. I 1858–1859 gjennomførte han sin berømte ekspedisjon til Kashgar, der han studerte geografi, historie, politikk og dagligliv, og skrev On the State of Altishahr – den første omfattende studien av Øst-Turkestan.

Tilbake i St. Petersburg arbeidet han ved den militærvitenskapelige komiteen og den asiatiske avdelingen, utarbeidet kart, samlet etnografisk materiale og foreleste ved Det russiske geografiske selskap, der han ble fullt medlem i 1857. Han hadde også et skarpt estetisk blikk, samlet vakre gjenstander og hadde sine egne ritualer for personlig stell, som å la en negl vokse «på kinesisk vis».

Han studerte historiske vannsystemer, vindstrømmer fra Dzungar-porten og gamle krøniker for å belyse Sentral-Asias historie. Ekspedisjonen til Kashgar svekket helsen, og i 1861 vendte han tilbake til steppen. Han døde i april 1865 i Koschentogan ved foten av Altyn-Emel-fjellene, bare 30 år gammel.

Hans samlede verker ble utgitt av Det russiske geografiske selskap i 1904. Forskere beskrev ham som «et strålende meteor» – en kort, men lysende skikkelse i orientalistisk forskning. Kasakhiske forfattere har fremhevet hans evne til å forene dyp kunnskap med en utforskende ånd. Hans brev, tegninger, kart og skrifter inspirerer fortsatt og fungerer som en veiviser for forståelsen av kultur og verden for kommende generasjoner.

(Kilde: The Astana Times / Aida Haidar / 9. november 2025)https://astanatimes.com/2025/11/190-years-on-shokan-ualikhanov-still-lights-our-path/