Ny æra for norsk flatfisk

I 2024 kom rapporten om «Beste praksis for føring og mellomlagring av levende flyndre». Nå følger forskerne i Nofima opp med en veileder for næringen med anbefalinger for fangst, håndtering, lagring og pakking av rødspette og annen flatfisk.

Også SINTEF Ocean deltar i prosjektet, som er finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

-Flere flatfiskarter i Norge, som rødspette og lomre, er i dag lite utnyttet. Det til tross for at de finnes i store deler av kysten – også innenfor fjordlinjene, slår Nofima-forsker Stein Harris Olsen fast.

Han leder flyndreforskningen i Nofima.

Konkrete hjelpemidler

I dag fiskes cirka 1000 tonn flyndre per år. Mesteparten av dagens fangst tas som bifangst i snurrevadfiske etter torskefisk.

-Det medfører små fangster med ulike arter som gjør det utfordrende og lite lønnsomt å levere flatfisk til mottak. Dette har ført til lave priser og at mye går til ensilasje eller dyrefôr, forklarer forskeren.

Men interessen for å utvikle et mer målrettet fiske etter flatfisk er altså økende. Nå møtes interessen med konkrete hjelpemidler, som skal bidra til at fiskerinæringen enklere kan nyttiggjøre seg en art mange i dag har liten kjennskap til, bortsett fra "kapteinens fylte rødspette” som man vanligvis finner i butikkenes frysedisk.

-Målet er å utvikle og dokumentere effektive og skånsomme løsninger for fangstbehandling og prosessering av flyndre. Med en veileder, er planen at kunnskapen effektivt skal komme næringen til nytte, sier Stein Harris Olsen.

Kostnadseffektive løsninger

• I prosjektet skal forskerne kartlegge mulige logistikkløsninger for levende flyndre. Det skal også gjøres forsøk med transport av levende flyndre, forsøk med mellomlagring av flatfisk i kar og forsøk med bedøving og avliving av flatfisk.
• Dagens praksis for håndtering av flatfisk - slakting, kjøling og transport – blir også gjenstand for kartlegging. Flatfisk er vanskelig å rense etter sløying. Det skal derfor gjøres forsøk med å bruke vakuumsug, et system som vanligvis brukes til rensing av bukhulen til oppdrettslaks, etter sløying av fisken.
• I kartleggingen inngår også overlevelse, skadeutvikling og velferd og å dokumentere kjølelagringstid.
  
  

-På bakgrunn resultatene fra forsøkene både på sjø og på land er det vi vil utarbeide en “Beste praksis-veileder”. Den skal være ferdig i løpet av 2026. Resultatene skal etterprøves med hensyn til fiskevelferd, overlevelse, fangstskader og kvalitet, sier Olsen.