Konjunkturbarometer for Nord-Norge 2025

Konjunkturbarometer for Nord-Norge har siden 1995 vært en viktig kilde til økonomisk kunnskap om Nord-Norge. Barometeret er en statusrapport, samtidig som det peker på og synliggjør sammenhenger.

Her kan du lese Konjunkturbarometeret i sin helhet

Konjunkturbarometerets jubileumsutgave (30 år) finner du her

Hovedfunnene fra årets konjunkturbarometer kort oppsummert

Et landskap i endring

• Nord-Norge står midt i en tid preget av store omstillinger: økonomisk, demografisk og strukturelt.
• Globale geopolitiske spenninger, handelsbarrierer og klimautfordringer påvirker både verdensøkonomien og regionens viktigste næringer.
• Samtidig viser norsk økonomi tegn til oppsving, med høy sysselsetting og sterk lønnsvekst. I Nord-Norge er bildet sammensatt. De fleste næringer vokser, men enkelte møter økende press på lønnsomheten.
  
  

Global og norsk økonomi

• Den globale veksten ligger an til å bli noe svakere i 2025 enn i 2024, og trekkes ned av handelshindringer, geopolitisk usikkerhet og klimaendringer.
• USA og Europa møter utfordringer som høy inflasjon og arbeidskraftmangel, men Asia, spesielt India og Kina, er vekstmotorer.
• Prisveksten har avtatt og norsk økonomi viser tegn til oppgang med anslått 2 prosent vekst i 2025. Arbeidsmarkedet er stramt og lønnsveksten er høy. Boligmarkedet begynner å ta seg opp, men boligbyggingen er fortsatt lav.
  
  

Nordnorsk næringsstruktur og verdiskaping

• Nord-Norge har hatt sterk verdiskapingsvekst drevet av sjømat, industri og energi. Regionen er sterkt avhengig av naturressurser, noe som gjør den sårbar for markedsendringer og klimaeffekter.
• Kommuner som Lurøy, Hamarøy, Hammerfest og Steigen har høyest verdiskaping per innbygger, ofte knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsaktivitet.
  
  

Havets rolle og arealkonflikter

• Havet er spiller en sentral rolle for bosetting og næringsliv, og en betydelig andel av sysselsettingen i landsdelen kan knyttes til havrelaterte næringer.
• Fiskeri, havbruk, petroleumsvirksomhet, reiseliv, havvind, forsvar og romfart konkurrerer om plass i havområdene, med økende arealkonflikter som resultat.
• Sjømatnæringen må balansere bærekraft, miljøhensyn og vekst, mens havvind og mineralutvinning til havs byr på nye muligheter og utfordringer. Koordinert forvaltning og sameksistens er avgjørende for fremtiden.
  
  

Sjømatnæringen: Vekst og utfordringer

• Sjømatnæringen er landsdelens største havnæring med over 13.000 sysselsatte i 2024.
• Havbruk vokser og utgjør nå mer enn villfanget fisk i volum. Samtidig står næringen ovenfor krevende utfordringer med lakselus, sykdom og rømming.
• Fiskerinæringen opplever kvotenedgang og strengere reguleringer, noe som har svekket lønnsomheten i fiskeindustrien.
• Eksportverdien av sjømat har vært historisk høy, men tollsatser og lavere kvoter skaper usikkerhet.
  
  

Elektrisitet og energiomstilling

• Nord-Norge produserer betydelige mengder elektrisitet (25,7 TWh årlig).
• De lave prisene gjør regionen attraktiv for ny industri som hydrogenproduksjon og datasentre. Kraftbalansen forventes å være positiv frem mot 2028.
• Etterspørselen etter elektrisitet til industriprosjekter er høy, med betydelige reservert kapasitet og kø for tilknytning. Prosjektene tilsvarer en sysselsettingseffekt på 4.000 årsverk i Nord-Norge.
  
  

Leverandørindustri og petroleumssektor

• Leverandørindustrien til olje og gass opplever sterk vekst, drevet av store prosjekter som elektrifisering av Melkøya og igangsetting av produksjon på Johan Castberg i 2025.
• Petroleumsselskapene sysselsetter 1.600 personer i landsdelen, mens tilsvarende tall for leverandørindustrien var 2.200 personer.
  
  

Bygg- og anleggsnæring

• Anleggssektoren har god aktivitet med store samferdsels- og infrastrukturprosjekter, mens byggenæringen preges av lav boligbygging og kostnadsvekst.
• Prisøkning på arbeidskraft og materialer, kombinert med høye renter, har redusert boligbyggingen, men offentlige investeringer og forsvarsprosjekter kan gi vekst fremover.

• Saksbehandlingstiden i kommunene øker, noe som kan forsinke igangsetting.
  
  

Boligmarked og fremtidig boligbehov

• Boligbyggingen i Nord-Norge forventes å øke svakt frem mot 2050, med behov for flere mellomstore boliger tilpasset eldre.
• Prognosen viser en svak befolkningsvekst, endret husholdningsstruktur og økende andel eldre, noe som påvirker boligetterspørselen.
• Strategisk boligutvikling med fokus på sentrumsnære, tilgjengelige boliger kan redusere behovet for omsorgstjenester.
  
  

Reiselivsnæringen: Sterk vekst og utfordringer

• Reiselivet i Nord-Norge opplever rekordvekst, særlig drevet av utenlandske turister.
• Hotellkapasiteten utfordres, og Airbnb vokser kraftig som alternativ overnatting, særlig i Tromsø og Lofoten.
• Veksten skaper press på infrastruktur, boligmarked og lokalsamfunn, og det er behov for helhetlige strategier som balanserer vekst og bærekraft.
  
  

Romfart, forsvar og framtid

• Andøya Spaceport markerer et gjennombrudd for Europa med testoppskyting av en bærerakett i 2025.
• Romøkonomien forventes å vokse kraftig globalt, og Nord-Norge har muligheter til å ta del i denne veksten gjennom satsing på kompetanse, forskning og næringsutvikling. Samtidig øker rommets strategiske betydning i sikkerhetspolitikken.
• Forsvarssektoren i Nord-Norge opplever kraftig opprustning med NATO-satsing, ny brigade og økt bemanning, noe som gir grunnlag for økt næringsaktivitet og bosetting.
  
  

Kommuneøkonomi og demografi

• Kommunene i Nord-Norge står overfor økte utgifter, samtidig som gjeldsnivået har økt betydelig.
• Mange kommuner har negativt driftsresultat, og presset forsterkes av eldrebølgen som krever flere helsefagarbeidere.
• Kommunene må tilpasse seg gjennom samarbeid og effektivisering for å sikre bærekraftig økonomi og gode velferdstjenester.
  
  

Kjønnsdelt arbeidsmarked og sysselsetting

• Arbeidsmarkedet i Nord-Norge er i stor grad kjønnsdelt, med flere menn enn kvinner i 66 av 80 kommuner, spesielt i næringer som fiskeri og forsvar.
• Kommuner med flere kvinner har ofte høyere andel offentlig ansatte og høyere utdanning.

• Sysselsettingsgraden varierer betydelig mellom kommuner, og alder på befolkningen forklarer bare delvis forskjellene. Andre faktorer som arbeidsledighet, innvandring og studentpopulasjon påvirker også.