Hva former våre utdanningsløp?
Ny nordisk studie avdekker genetiske og sosiale mønstre i våre valg av studieretning?

Utdanningen vi velger å ta — om det blir kunst eller finans — er blant de mest avgjørende valgene vi gjør i løpet av livet. Det former ikke bare karriereløp, men også inntekt, fruktbarhet og trivsel. Etter hvert som tilgangen til utdanningsretninger utvides, spiller nå valg av utdanning en større rolle for livsløpet enn hvor lenge vi studerer.
Studien, ledet av forskere i Norge, Finland og Nederland, er den første som viser at genetiske faktorer knyttes til valg av utdanning. Forskerne analyserte genetisk informasjon og utdanningsdata fra over 460 000 personer i Norge og Finland på tvers av 10 brede fagområder, som helse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kunst, naturvitenskap og ingeniørfag.
Hovedfunn:
- Genetisk variasjon bidrar — moderat, men målbart — til forskjeller i spesialisering innenfor utdanningsretninger
- Ved hjelp av nyskapende genetisk modellering identifiserte forskerne to underliggende dimensjoner, som påvirker utdanningsvalg:
- Teknisk vs. sosial
- Praktisk vs. abstrakt.
Disse dimensjonene bidrar til bakenforliggende forklaringer på folks valg, og samsvarer med etablerte samfunnsvitenskapelige modeller for yrkesinteresser.
- De genetiske mønstrene stemmer også overens med personlighetstrekk, sosioøkonomisk status, samt mental og fysisk helse. Noe som tyder på at de reflekterer bredere livsløpsbaner formet av både biologiske og sosiale prosesser.
Det nye er ikke bare funnene, men rammeverket. Dette er blant de første studiene som anvender genetiske metoder på utdanningsfeltet, og som tolker resultatene med tilnærminger fra både genetikk og samfunnsvitenskap. Studien bygger bro mellom disipliner og viser hvordan genetiske data kan utvide — ikke erstatte — vår forståelse av sosial ulikhet.
Forfatterne advarer mot deterministiske tolkninger. De genetiske effektene er små og fungerer alltid i samspill med sosiale og kulturelle kontekster, inklusive kjønnsnormer, lærereffekter og hvordan samfunn belønner noen fag fremfor andre, selv i Norden der utdanning er universelt tilgjengelig.
— Vi håper denne forskningen inspirerer til økt forståelse for hvordan mennesker finner sine faglige veier i livet. Det handler ikke om å forutsi karrierer ut fra DNA, men om å anerkjenne at interesser, talenter og muligheter virker sammen, sier postdoktor Rosa Cheesman, UiO, som er førsteforfatter på studien publisert i Nature Genetics.
Nøkkelord
Kontakter
Svein Harald MildeKommunikasjonsrådgiverDet samfunnsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo
Tel:+47 917 77 591s.h.milde@sv.uio.noBilder


Lenker
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ny doktorgradsstudie: Hvordan pannelappen gjetter omgivelsene8.1.2026 09:44:33 CET | Pressemelding
Ny doktorgradsstudie fra UiO viser hvordan pannelappen oppdager når lyder ikke stemmer med forventningene, og hvordan den forbereder hjernen på slike avvik. Når pannelappen er skadet, blir disse overraskelsessignalene både svakere og tregere.
Ny doktorgradsstudie: Økonomisk usikkerhet og nye samlivsmønstre påvirker fruktbarheten i Norge5.1.2026 10:46:50 CET | Pressemelding
Samfunnsutviklingen preges av økt økonomisk usikkerhet og større variasjon i samlivsmønstre, der flere opplever samlivsbrudd og etablerer nye forhold. Ny forskning fra Axel Peter Kristensen ved UiO viser at både økonomisk usikkerhet og hva slags parforhold man lever i, har betydning for om folk får barn.
Kristne velger tryggere yrker og kan bli jobbvinnere18.12.2025 16:00:15 CET | Pressemelding
Mer religiøse nordmenn velger oftere tradisjonelle yrker som har lav risiko for automatisering. Selv om disse yrkene i snitt har lavere lønn, kan de gi større jobbsikkerhet når teknologien endrer arbeidslivet.
Ny doktorgradsstudie: Valgdeltagelsen går ned når økonomiske forskjeller øker11.12.2025 10:08:48 CET | Pressemelding
Når forskjellen mellom rik og fattig øker, reduseres valgdeltakelsen, spesielt blant dem med færre ressurser, finner Sofi Granö ved Universitetet i Oslo i sin avhandling.
Ny doktorgradsstudie: Følelser som sinne og frykt knyttes til den norske velferdsstatens utvikling8.12.2025 10:49:56 CET | Pressemelding
Sterke følelser er en integrert del av politikken. Tor Syrstad ved Universitetet i Oslo finner i sin doktorgrad at det er en sammenheng mellom følelsene frykt og sinne og velferdsstatens utvikling, spesielt innvandringsskepsis og politisk mistillit.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom