Ny undersøkelse: Unge har størst tro på at bistand nytter

– Dette er en generasjon som ikke bare har troen, men også viljen til å ta ansvar, sier Maria Greenberg Bergheim, generalsekretær i UNICEF Norge. – De unge ser muligheter der andre ser utfordringer.

Et paradoks: - Politikerne må lytte, ikke kutte

Samtidig som undersøkelsen viser at nordmenn har sterk tro på bistandens betydning, foreslår regjeringen å kutte 100 millioner kroner i kjernestøtten til UNICEF. Dette er midler som brukes der barn trenger det aller mest, når krisen rammer hardest.

Kuttene kommer på et tidspunkt hvor behovene aldri har vært større, og hvor UNICEF står i frontlinjen for å sikre utdanning, helse og beskyttelse til verdens mest sårbare barn.

– Dette er et paradoks. Når folkets tillit og engasjement er på topp, burde politikerne lytte – ikke kutte. Nå risikerer vi at barn mister livsviktig hjelp, advarer Bergheim.

Undersøkelsen viser at det norske folk ønsker mer, ikke mindre, innsats for verdens barn. 65 % av befolkningen tror bistand gir barn en bedre fremtid. 76 % tror bistand har reell effekt i kriseområder, til tross for mange dramatiske og pågående kriger og katastrofer de siste årene. Likevel velger regjeringen å kutte i nettopp de midlene som gir størst effekt for barn i nød.

– Denne støtten er selve motoren i UNICEFs arbeid. Den gir oss fleksibilitet til å handle raskt når katastrofer rammer, og til å sikre at barn får vaksiner, skolegang og helsehjelp – uansett hvor de bor, sier Maria Greenberg Bergheim.

Bistand i kriseområder gir håp

Til tross for det overveldende fokuset på vedvarende kriger og konflikter i mediene de siste årene, svarer altså 76 % at de tror bistand har en reell effekt i områder rammet av krig eller naturkatastrofer.

Undersøkelsen viser også at unge voksne føler et sterkt personlig ansvar for å bidra til å løse globale utfordringer som krig, fattigdom og klimaendringer.

Selma Håkonsen Aaraas (21) og Hadia Mirza (19) i UNICEF Norges ungdomspanel tror at unge føler et sterkt personlig ansvar, blant annet fordi de kommer tettere på virkeligheten gjennom sosiale medier, enn tidligere generasjoner har vært.

– Jeg tror vi unge har vokst opp med at klima, rettferdighet, globalt ansvar og solidaritet er sterke verdier. Vi lever i en digital verden der vi ser virkeligheten tettere enn før. Vi ser barna som trenger hjelp, ikke bare tall på et ark. Vi får slike inntrykk hver dag, forteller Selma Håkonsen Aaraas.

– Mange unge føler nok på et sterkt personlig ansvar, men det kan kjennes håpløst når man ikke føler at man kan bidra med noe avgjørende som enkeltperson. Da blir Norge på en måte et land som «representerer» oss. Når Norge bidrar mye med bistand, føles det som om vi er en del av noe som faktisk utgjør en forskjell, sier Hadia Mirza.

– De unge er fremtidens ledere og endringsagenter, sier Bergheim. – De vil ikke bare ha en bedre verden, de er klare til å bygge den. Å ikke miste håpet er det første steget mot forandring.

UNICEF tolker funnene som et tydelig signal på at det norske folk – og særlig de unge – ønsker handling, innovasjon og resultater. – Vi må tørre å tenke nytt, samarbeide på tvers av sektorer og vise at bistand gir konkrete resultater, sier Bergheim.

Fakta fra undersøkelsen:

• 65 % av befolkningen tror bistand gir barn en bedre fremtid

• 82 % av de med høyere utdanning har tro på bistand

• 71 % av unge (18–29 år) tror på bistandens effekt
• 75 % tror bistand har reell effekt i kriseområder