Ledelse i skolen – nøkkelen til barns trivsel og utvikling

 I høst skal arbeidstiden til ledere i skolen forhandles.  Skolelederforbundet mener det er nødvendig at KS prioriterer ledere i skole for å sikre rekruttering og beholde lærere, ansatte og ledere i skolen.

Rapport fra NTNU Samfunnsforskning forteller flere skoleledere at de vurderer å forlate yrket.

• For å sikre barna våre en motiverende, trygg og god skole må vi styrke skoleledelsen, sier 2. nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen. 

«Skolelederes arbeidshverdag – Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sett fra et skolelederperspektiv» er skrevet av NTNU Samfunnsforskning, på oppdrag fra Skolelederforbundet.

Rapporten, bekrefter det vi vet, at skoleledere har en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse arbeidsoppgaver. Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelig så å si døgnet rundt, og at de har arbeidsuker på opptil 60 timer. Dette kan utfordre balansen mellom jobb og fritid. Rapporten støtter opp under konklusjoner i tidligere forskning og undersøkelser Skolelederforbundet har bidratt til.

«Som rektor jobber man og er tilgjengelig døgnet rundt. Jeg jobber cirka 60 timer i uken, har ikke sjans å avspasere selv om det ligger inne som en mulighet." svarer en av mange rektorer.

 Skoleledere opplever at det stadig blir pålagt dem flere oppgaver, ofte med mindre ressurser. Skolelederforbundet mener at vi har nådd en grense og krever tiltak.

– Skoleledere opplever en betydelig ubalanse mellom krav og ressurser. Arbeidsmengden øker uten kompensasjon eller tilrettelegging. Vi må få på plass bedre reguleringer som reflekterer ansvar og behov, særlig med tanke på arbeidstid, ledelsesressurser og karrieretilrettelegging, sier 2. nestleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Kutt i lederressurser

Rektorer og skoleledere er innforstått med at stillingen deres ikke er en tradisjonell åtte til fire-jobb. Fleksibiliteten trekkes også frem som en positiv side ved jobben.

Samtidig har mange en opplevelse av ubalanse, siden fleksibiliteten i større og større grad ikke oppleves gjensidig. Det et er en forventning om at de stiller opp utover ordinær arbeidstid, uten at det finnes tilstrekkelig med kompenserende ordninger, som mulighet for avspasering eller kompensasjon i etterkant.

Skolelederne rapporterer om mer dokumentasjon, rapportering, økonomioppfølging og arbeid med systemer. Oppgaver som tidligere ble håndtert av merkantilt personale, er nå flyttet over til lederne. Dette kan blant annet innebære vikarhåndtering, timeplanlegging og oppfølging av arbeidstid. Stadig flere ledere pålegges også mer undervisning.

Mange skoleledere har også fått utvidet personalansvar, ofte som følge av nedbemanning i ledergruppen. Dette har ført til at én leder kan ha ansvar for langt flere ansatte og elever enn tidligere, noe som igjen reduserer tiden til pedagogisk utviklingsarbeid.

Flere barn trenger støtte og økt kompleksitet i elevsaker

Mange elevsaker oppleves å ha blitt mer krevende og tidkrevende. Flere beskriver en elevgruppe som er mer sammensatt enn tidligere, med økt forekomst av utfordrende atferd og behov for spesialpedagogisk oppfølging. Dette har ført til at ledere i større grad må tre inn i situasjoner som tidligere ble håndtert av lærere eller andre ansatte.

Stortinget har lovpålagt skolene til å styrke elevdemokratiet. Dette er en oppgave som er veldig viktig, men det er ikke gitt rammer eller struktur for dette arbeidet, og Skolelederforbundets medlemmer melder om lite kapasitet for å faktisk ivareta elevers og foresattes medvirkning. Vi vet at dette er en forutsetning for å nå målet om et trygt og inkluderende læringsmiljø. Alle forhold vi har pekt på over, går ut over dette viktige arbeidet.
 
 ------------------

Fakta : 

Rapporten er laget av NTNU Samfunnsforsknings Sonia Tangen (prosjektleder), Bård Smedsvik og Siri Mordal.

Datagrunnlaget for rapporten er samlet inn av NTNU Samfunnsforskning AS i perioden januar til april 2025.

Det bygger på tre metoder:

Kvalitative intervjuer med 11 skoleledere fra ulike skoleslag og regioner

Workshop med medlemmer i Skolelederforbundet

En landsdekkende spørreundersøkelse sendt til alle medlemmer i forbundet som omfattes av avtalen

Til sammen deltok 864 skoleledere i undersøkelsen. Metodetrianguleringen gir både dybde og bredde i innsikten og bidrar til høy troverdighet i funnene. Intervjuer, åpne tekstsvar og kvantitative analyser er analysert parallelt for å fange både mønstre og nyanser i hvordan avtalen oppleves i praksis.