Presenterer ny forskning på russisk påvirkning i nord

Tirsdag 4. november inviterer forskere fra UiT, NUPI, UiO, Institutt for forsvarsstudier og UiB til seminaret «The Politics of World War II Memories in the North: Russia and Norway».

Her vil forskere fra det UiT-ledede prosjektet Memory Politics of the North 1993–2023 (NORMEMO) presentere ny forskning på minnepolitikk i nord.

Seminaret foregår på Sentralen i Oslo fra klokka 12:00 til klokka 15:00, og blir strømmet.

Bruker krigsminner for å manipulere

Russland bruker aktivt krigsminner i nord for å påvirke. Russisk minnepolitikk overfor Norge retter seg særlig mot Øst-Finnmark. Dette er områder som har stor strategisk betydning for Moskva.

De to siste årene har for eksempel russerne regissert blomsterhav på Frigjøringsmonumentet i Kirkenes i slutten av oktober, med mål om å øke spenninger og bygge opp om Kremls påstand om et fiendtlig Europa.

Dette er et eksempel på gråsoneprovokasjoner som har pågått i årevis. Russerne har brukt krigsminner som et hybrid virkemiddel for å påvirke norsk politikk siden 2010.

Siden 2014 har den russiske minnepolitikken vært rettet mot å svekke oppslutningen om sanksjonspolitikken mot Russland.

Superforsker fra London på programmet

Tirsdag 4. november presenteres altså nye funn i forskningen, og det blir panelsamtaler med forskerne i NORMEMO-prosjektet, om minnepolitikk og hvordan Russland bruker krigshistorie som et instrument.

Superforsker Dr. Jade McGlynn holder en avsluttende forelesning om hvordan Moskvas minnepolitikk er en del av Kremls hybride krigføring.

McGlynn leder the Ukraine and Russia programme ved Centre for Statecraft and National Security ved King’s College I London. Hun forsker spesielt på Russlands krigføring I Ukraina etter 2014, med identitet, minne, propaganda og okkupasjon som perspektiv, og har i tillegg skrevet to bøker om temaet: Russia's War (2023) og Memory Makers: the politics of the past in Putin's Russia (2023).