Republikkens dag markerer 35 år siden Kasakhstans erklæring om statssuverenitet

Grunnlaget for statlig selvstendighet
Erklæringen fra 1990 regnes som et av de mest sentrale dokumentene i Kasakhstans moderne
historie. Ifølge Baurzhan Sheriyazdanov, seniorforsker ved Institutt for statshistorie under
Utdanningsdepartementet for vitenskap og høyere utdanning, la erklæringen grunnlaget for
Kasakhstans statsskapelse.
– Republikkens dag handler ikke bare om å markere vedtakelsen av erklæringen, men også
om å hedre dens hovedbudskap: streben etter suverenitet, basert på ønsket om verdige og like
levekår for alle borgere, sier Sheriyazdanov til avisen Kazpravda.
Han peker på at hovedpunktene i erklæringen senere ble tatt inn i artikkel 1 i grunnloven av
1995, som fastslår at Republikken Kasakhstan er en demokratisk, sekulær, rettsstat og sosial
stat der mennesket, livet, rettighetene og frihetene står høyest.
– De grunnleggende prinsippene er sosial harmoni, politisk stabilitet, økonomisk utvikling til
beste for hele befolkningen, kasakhisk patriotisme og løsning av viktige statlige spørsmål på
demokratisk vis, enten gjennom folkeavstemning eller parlamentet, sier han.
En viktig milepæl
Erklæringen om suverenitet ble vedtatt i en tid med politisk og sosial uro på slutten av 1980-
og begynnelsen av 1990-tallet. Økonomiske utfordringer og økende spenninger førte til
opphetede debatter i samfunnet.
– Arbeidet med dokumentet var krevende, gitt landets komplekse etniske og geografiske
sammensetning. Hver artikkel måtte forsvares og begrunnes. Vedtakelsen av erklæringen ble
en viktig milepæl i utviklingen av statlig uavhengighet og dannelsen av et profesjonelt
parlament, sier Sheriyazdanov.
Han understreker at erklæringen gjorde det mulig for republikken å opptre som en selvstendig
aktør i internasjonale relasjoner og å føre en utenrikspolitikk basert på egne interesser.
Dokumentet slo også fast landets enerett til naturressurser og økonomisk potensial, og dannet
grunnlaget for en uavhengig økonomisk politikk.
Oktober 1990 – en historisk dag

Valget til det 12. øverste sovjet (Høyesterådet) i mars 1990 fikk stor betydning for prosessen.
For første gang ble representanter fra det vitenskapelige og kreative miljøet bredt representert.
Under ledelse av statsmannen Salyk Zimanov utarbeidet erklæringen på seks måneder.
– Den 25. oktober la Zimanov fram utkastet for 360 representanter. Selv om dokumentet bare
besto av 17 punkter, pågikk debatten i nesten seks timer, forteller Sheriyazdanov.
Han mener at offentlig høring av utkastet bidro til å styrke legitimiteten, og at erklæringen
markerte Kasakhstans første skritt mot internasjonal selvstendighet.
– Den dagen tok landet et stort steg mot friheten som våre forfedre hadde drømt om i
århundrer. Dette var folkets vilje – et historisk bevist valg, sier han.
Plass i det internasjonale systemet
Ifølge Kazpravda la erklæringen grunnlaget for Kasakhstans rolle i det internasjonale
samfunnet. Landet begynte allerede før uavhengighetserklæringen i 1991, å opptre som en
selvstendig aktør på verdensscenen.
I 1991 mottok landet statsbesøk fra blant andre Tyrkias president Turgut Özal, USAs
utenriksminister James Baker og Tysklands utenriksminister Hans-Dietrich Genscher. Dette
var en anerkjennelse av landets økende diplomatiske rolle.
Kasakhstan ble medlem av FN i 1992 og var det første landet i Sentral-Asia som fikk plass
som ikke-fast medlem av FNs sikkerhetsråd i perioden 2017–2018. I 2025 åpnet FN sitt
regionale senter for bærekraftsmålene for Sentral-Asia og Afghanistan i Almaty.
Landet har siden spilt en aktiv rolle i internasjonale organisasjoner, blant annet som
initiativtaker til Konferansen om samhandling og tillitsbyggende tiltak i Asia (CICA),
medlem av OSSE, Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), Shanghai Cooperation
Organization (SCO), Organisasjonen av tyrkiske stater og Den eurasiske økonomiske union
(EAEU).
– Kasakhstans styrke som mellomstor stat ligger i evnen til å bygge broer mellom stormakter
og regioner, bidra til en tryggere verden og delta aktivt i løsningen av globale utfordringer,
skriver avisen.
President Kassym-Jomart Tokajev har understreket at utenrikspolitikken speiler landets
innenrikspolitikk.
– Dialog, samarbeid og forståelsen av fredens betydning er verdier som er vevd inn i både den
nasjonale og den utenrikspolitiske agendaen. De er en del av den nasjonale identiteten og et
sentralt element i visjonen om fremtidens stat, heter det i Kazpravda.
(Kilde: The Astana Times / Aibarshyn Akhmetkali, 24. oktober 2025)https://astanatimes.com/2025/10/republic-day-marks-35-years-since-kazakhstans-declaration-of-statehood/