Forskning styrker blekebestanden i Byglandsfjorden

- Vi ser at det å legge ut gytegrus har gitt resultater.  Tidligere ble det satt ut yngel for å holde liv i bleka i Byglandsfjorden, men det er ikke gjort siden 2012, sier Bjørn T. Barlaup, forskningsleder i Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske i Norwegian Research Centre (NORCE).

Han leder Blekeprosjektet (se fakta) hvor hovedmålet er at innen 2030 skal blekebestanden være livskraftig og selvreproduserende.

I tillegg til de 30 tonnene grus som ble lagt ut fra Senumsbroa ved Vassenden i Byglandsfjord, skal store grusvoller lagt opp som følge av tidligere kanalisering på 1950-tallet, tilbakeføres til elveløpet. Det vil øke gytearealet og skape et mer naturlig elvehabitat med mer gunstige oppvekst- og gytemuligheter.

Se filmen "Gytegrus til bleka i Byglandsfjorden". 

En av Norges mest unike laksebestander
Bleka var opprinnelig en atlantisk laks som ble innestengt i Byglandsfjorden da landet hevet seg etter siste istid. I motsetning til vanlig laks, lever bleka hele livet sitt i ferskvann og finnes bare i Byglandsfjorden.

- Bleka er en del av både natur- og kulturarven i Setesdalen og var tidligere kjent som en viktig og god matfisk. Prosjektet har derfor som mål at bestanden på sikt skal kunne vokse seg så stor at det skal være mulig å høste av den, sier Barlaup.

Omfattende, langvarig redningsaksjon
Mot slutten av 1960-tallet var det fare for at bleka skulle bli helt utryddet på grunn av sur nedbør som følge av forurensing og vassdragsreguleringer. Tidlig på 1970-tallet ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon med fangst av stamfisk, som igjen gjorde det mulig å opprettholde bestanden ved å sette ut blekeyngel fra fiskeanlegg.

I 1999 ble det forskningsbaserte Blekeprosjektet satt i gang for å øke den naturlige reproduksjonen. Siden da er det gjort flere og omfattende tiltak som utlegging av gytegrus for å skape gode gyteforhold for fisken, planting av rogn, bedring av vandringsveier, og fra 2021 ble vannet fra Brokke kraftverk kalket for å gi bedre vannkvalitet.

I flere år ble det årlig satt ut 100.000 fiskeyngel og lagt ut rognkasser som inneholdt 100.000 rogn for å styrke den naturlige reproduksjonen. Videre er fisk merket og det er gjennomført prøvefiske med garn og ruser, elektrisk fiske, og telling av yngel og gytefisk ved snorkling for å følge bestandsutviklingen.

- Vi har en beredskapsplan for rask respons ved tegn til negativ bestandsutvikling. Den inkluderer årlig vurdering av behov for levende genbank og eventuell gjenopptakelse av kultiveringstiltak, sier Aleksander Andersen, spesialrådgiver miljø i Å Energi Vannkraft.

Vannkraftproduksjonen tilpasses gyteperioden
Bleka gyter i desember og da skal prosjektet følge opp grusutleggingen for å undersøke om fisken benytter det utvidede gyteområdet. Det vil gi nyttig kunnskap med tanke på en planlagt større restaurering av gyte- og oppveksthabitatet sør i Byglandsfjorden.

Byglandsfjorden er en del av Otravassdraget hvor det er flere kraftverk. For at ikke gyteområder skal tørke ut på grunn av nedtapping av fjorden, er det innført et miljøstyrt vannstandsregime i fjorden.

- For å unngå at gytegropene til bleka tørrlegges, er reguleringen av vassdraget tilpasset gyteperioden. Det er derfor innført spesielle reguleringsrestriksjoner for vannkraftproduksjonen i desember hvert år, sier David Jan Menger, fagansvarlig miljø i Otra Kraft/Otteraaens Brugseierforening.

Veien videre
NORCE skal på nyåret 2026 levere en rapport med oppsummering av tiltakene de siste fem årene og effekten av dem.

Rapporten skal også inneholde anbefalinger om hva som bør gjøres fremover for at bleka skal kunne klare seg på egenhånd i fremtiden. 

FAKTA OM BLEKEPROSJEKTET:

Prosjektet ble satt i gang i 1999 etter et samlet initiativ fra Agder Energi, nå Å Energi, og Fylkesmannen i Aust-Agder, nå Statsforvalteren i Agder, Miljødirektoratet og forskningsinstituttene NORCE og NIVA.

Prosjektet ledes av Norwegian Research Centre (NORCE) og gjennomføres i tett samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Miljødirektoratet, Statsforvalteren, Bygland kommune, Å Energi Vannkraft og Otteraaens Brugseierforening. Sistnevnte har konsesjon for regulering av bl.a. Byglandsfjorden i Otravassdraget og er prosjekteier.

Prosjektet finansieres i hovedsak av Otteraaens Brugseierforening  og Hekni kraftverk, som eies av Å Energi Vannkraft og Skagerak Energi, med bidrag fra Miljødirektoratet og Statsforvalteren.