Kasakhstan 35 år: Mellommaktens kunst i en ny geopolitisk virkelighet

Fra utkant til kraftsentrumDa Kasakhstan erklærte sin suverenitet i 1990, var landet fortsatt en brikke i et større sovjetisk spill. I dag er situasjonen snudd: landet har gjort geografien til en ressurs, ikke en skjebne. Med Russland i nord, Kina i øst, og Europa og Midtøsten som handelspartnere i vest og sør, har Kasakhstan lært å spille på mange strenger samtidig – og nettopp derfor blitt en strategisk bro i en splittet verden.Det som tidligere var et perifert område av Sovjetunionen, er nå en strategisk akse i Eurasia, et land som kontrollerer viktige korridorer for energi, transport og råvarer. Kasakhstan har forstått det som mange mindre nasjoner overser: makt i det 21. århundre handler ikke om dominans, men om relevans.Multiverktøyet: Den kasakhstanske modellenPresident Kassym-Jomart Tokajev viderefører arven etter Nursultan Nazarbajevs fler-vektor-strategi, men med et tydeligere globalt grep. Landet har utviklet en geoøkonomisk verktøykasse som kombinerer energi, diplomati, og digitalisering:Energi som valuta – Kasakhstan er verdensledende på uran, olje og gass, men investerer nå tungt i fornybar energi og hydrogen.Transport som strategi – gjennom Transkaspisk korridor kobles Kina og Europa sammen, og Kasakhstan blir et uunnværlig ledd i global handel.Finans som bro – Astana International Financial Centre (AIFC) fungerer som en moderne økonomisk plattform mellom Asia og Europa.Kultur som kraft – kasakhstansk identitet og språk styrkes, samtidig som landet bruker kultur og utdanning som diplomatiske virkemidler.Dette er ikke tradisjonell diplomati, men funksjonell suverenitet: evnen til å handle selvstendig i et komplekst verdenssystem uten å isolere seg.Den kasakhstanske balansenKasakhstan har ikke valgt side – og nettopp derfor har landet beholdt sin handlefrihet. Der andre nasjoner blir presset til å velge mellom Washington, Moskva eller Beijing, velger Astana å samarbeide med alle – og underordne seg ingen.Dette er mellommakten som metode: å være for liten til å dominere, men for viktig til å ignoreres. Kasakhstan bruker ikke makt som pressmiddel, men som plattform for forutsigbarhet og stabilitet. Det er derfor landet stadig inviteres som vert for fredsforhandlinger, internasjonale toppmøter og regionale samarbeidsfora.Geoøkonomien som nasjonens nye sikkerhetspolitikkI en verden der energi, råvarer og logistikk er blitt våpen i stormaktspolitikken, har Kasakhstan valgt en annen vei: å gjøre økonomisk integrasjon til nasjonal sikkerhet.Gjennom partnerskap med både EU, Kina og internasjonale finansinstitusjoner har landet bygget et økonomisk skjold – et system av avhengigheter som gjør det risikabelt for stormakter å presse Kasakhstan for hardt. Dette er klassisk geoøkonomisk statsstrategi: makt gjennom sammenkobling, ikke konfrontasjon.Suverenitet som innovasjonSuverenitet for Kasakhstan er ikke et statisk begrep, men et levende prosjekt. Det handler ikke lenger om frigjøring fra Moskva, men om intellektuell og teknologisk frigjøring – å eie sin egen data, bygge sin egen digitale infrastruktur, og utvikle teknologi på egne premisser.Gjennom investeringer i AI, cybersikkerhet og grønne teknologier viser Kasakhstan at suverenitet i dag måles i innovasjon, ikke bare i territorium.Mellommakten som forbildeI en tid der småstater presses mellom stormakter, viser Kasakhstan at det finnes en tredje vei: å skape sin egen relevans. Dette er en mellommaktsfilosofi basert på strategisk tålmodighet og systemisk forståelse.Der Europa vakler mellom politisk tretthet og økonomisk stagnasjon, viser Kasakhstan frem en sjelden blanding av statlig disiplin og geopolitisk fleksibilitet. Det er ikke uten grunn at landet blir betraktet som en nøkkelaktør i Det nye eurasiske århundre.Konklusjon: Suverenitetens andre aktTre og et halvt tiår etter erklæringen om suverenitet har Kasakhstan ikke bare bevart sin uavhengighet – de har forfinet den til en strategisk kunstform. Der andre klamrer seg til ideologier, klamrer Kasakhstan seg til realiteter. Der andre frykter press utenfra, skaper de muligheter innenfra.Kasakhstan har vist at mellommakten kan være verdens egentlige stabilisator – og at i en tid preget av stormaktsrivalisering, er evnen til å bygge broer den mest verdifulle ressursen av dem alle.

Av Glenn Agung Hole, Førsteamanuensis I entreprenørskap,  økonomi og ledelse ved Universitetet I Sørøst-Norge