Haugland skal lede utvalg om leveringsplikt

Haugland har 35 års erfaring fra ulike stillinger i Norges Råfisklag. Han var administrerende direktør i Råfisklaget fra 2018 fram til 1. oktober i år.

- Vi skal jobbe med å styrke pliktene. Formålet med pliktsystemet er å sikre stabil tilførsel av råstoff som kan bidra til en lønnsom sjømatindustri, og sikre bosetting og sysselsetting i tilgodesette kystsamfunn. Dagens system bidrar i for liten grad til å oppfylle dette ønsket. Derfor ser jeg fram til at utvalget med Svein Ove Haugland som leder skal snu alle steiner, og foreslå tiltak for at pliktsystemet skal fungere bedre, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Følgende organisasjoner vil være representert i utvalget med ett medlem hver:

1. Norges Fiskarlag
2. Fiskebåt
3. Sjømat Norge
4. Sjømatbedriftene
5. Norsk Sjømannsforbund
6. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

For å sikre regional representasjon vil Finnmark fylkeskommune inviteres til å foreslå ett medlem i pliktutvalget, og relevante regionråd i Nordland, Troms og Finnmark vil inviteres til å foreslå til sammen tre medlemmer.

Utvalget er bedt om å vurdere problemstillinger som kan være relevante for sjøsamisk næringsutøving og kultur, og Sametinget inviteres til å foreslå ett medlem.

Nofima skal ivareta sekretariatsfunksjonen for utvalget.

Om pliktsystemet:

Pliktsystemet for torsketrålere består av tre plikter som er knyttet til tildeling av torsketråltillatelser:

1. Tilbudsplikt: Rederier som har fått torsketråltillatelse gjennom pliktsystemet, er pålagt å tilby en andel av fangsten – særlig torsk – til bestemte foredlingsanlegg i Nord-Norge. Dette skal sikre at lokalt næringsliv får tilgang på råstoff. Tilbudet skal gis til en forhåndsdefinert liste over anlegg, og det skal skje til markedspris. Dersom anleggene ikke benytter seg av tilbudet innen en gitt frist, står rederiet fritt til å selge fangsten andre steder.
2. Bearbeidingsplikt: Denne plikten gjelder for enkelte anlegg og innebærer at minst 75 prosent av torsken som er kjøpt under tilbudsplikten, skal bearbeides ved det aktuelle anlegget. Bearbeiding kan inkludere filetering, salting, tørking eller annen videreforedling. Formålet er å sikre lokal verdiskaping og arbeidsplasser i kystsamfunnene.
3. Aktivitetsplikt: Denne plikten pålegger eiere av visse foredlingsanlegg å opprettholde en viss produksjonsaktivitet ved anleggene. Det innebærer at anleggene ikke bare skal motta og bearbeide fisk, men også ha en reell og kontinuerlig drift. Aktivitetsplikten skal bidra til å opprettholde sysselsetting og økonomisk aktivitet i lokalsamfunnene. Enkelte aktører med felles eierskap mellom trålrederi og foredlingsanlegg har fått unntak fra aktivitetsplikten i henhold til deltakerloven.

Disse tre pliktene utgjør til sammen et system som skal sikre at verdien av norske fiskeressurser i størst mulig grad tilfaller kystsamfunnene gjennom lokal bearbeiding og sysselsetting.

Utvalgets mandat

• Utvalget skal se på økonomiske og samfunnsmessige sider ved innstramminger og justeringer av pliktsystemet.
  
  
• Utvalget skal fremme forslag til tiltak som gjør at fisk underlagt tilbudsplikt landes og bearbeides i kystsamfunn i tråd med formålet med leveringsplikten. Utvalget skal videre se hen til at tidsbegrensningene i strukturkvoteordningen for havfiskeflåten på 20/25 år også omfatter strukturkvoter med tilknyttet tilbudsplikt. Utvalget skal vurdere behov for tiltak som følge av at tidsbegrensningene også gjelder disse kvotene.
  
  
• Utvalget skal komme med konkrete anbefalinger som ivaretar formålet om å sikre stabil råstofftilførsel som grunnlag for bosetting og sysselsetting i tilgodesette kystsamfunn, og som bidrar til en lønnsom sjømatindustri.
  
  
• Utvalget skal utrede økonomiske, administrative, distriktsmessige og andre vesentlige konsekvenser av forslagene til endringer av pliktsystemet, og av å videreføre dagens system uendret, i samsvar med Utredningsinstruksen. Utvalget skal også vurdere problemstillinger som kan være relevante for sjøsamisk næringsutøving og kultur.