Parat, sammen med YS Stat, bryter lønnsforhandlingene i Skatteetaten

Sektoransvarlig for Parat, Truls Bjørhei, sier bakgrunnen for bruddet er en fastlåst situasjon der arbeidsgiver ikke har villet imøtekomme YS Stats krav om en «garanti i bunnen» for sine medlemmer.

Arbeidsgiver vil forfordele uorganiserte arbeidstakere

I årets mellomoppgjør for staten ble det enighet om at 25 prosent av rammen for YS Stat skulle gis som et sentralt, generelt tillegg, mens resten skulle fordeles i lokale forhandlinger. For de uorganiserte ansatte i Skatteetaten gjelder imidlertid resultatet fra LO Stat-oppgjøret, hvor hele 60 prosent av rammen ble gitt som sentrale tillegg.
– Dette skaper en situasjon der uorganiserte ansatte får et betydelig sentralt tillegg, selv om de ikke er organisert, ikke er en del av forhandlingene og er en form for «gratispassasjerer». Parat gjennom YS Stat krever derfor en garanti for at medlemmene, som gruppe, får minst den samme lønnsvekst som de uorganiserte, noe arbeidsgiver nekter å etterkomme, sier Bjørhei.

Saken vil nå kunne gå videre til Statens lønnsutvalg for en endelig avgjørelse.

Fakta:

Hva skjer når lokale lønnsforhandlinger i staten brytes?
Når partene (fagforeningene og arbeidsgiver) i en statlig virksomhet ikke blir enige i lokale lønnsforhandlinger, finnes det en fastsatt prosess for å løse tvisten. Løsningen er ikke streik, men en behandling i et eget utvalg.

Prosessen videre:
1.    Bruddprotokoll skrives
○    Det første som skjer er at partene skriver og signerer en «bruddprotokoll». Dette er et formelt dokument som bekrefter at man ikke ble enige.

2.    Saken kan sendes til Statens lønnsutvalg (SLU). 
○    En av partene kan kreve at uenigheten skal avgjøres av Statens lønnsutvalg. Dette er en slags «domstol» for lønnstvister i staten.

3.    Formelle frister må overholdes 
○    Den parten som vil ha saken behandlet i Statens lønnsutvalg, må varsle de andre partene senest to uker etter at forhandlingene ble avsluttet.

○    Deretter må en formell stevning sendes til Statens lønnsutvalg innen tre uker etter at varslingsfristen har gått ut.

4.    Saksbehandling i Statens lønnsutvalg 
○    Stevningen sendes til Statens lønnsutvalg via Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

○    De andre partene får så en frist til å sende inn sitt svar på stevningen (et tilsvar).

○    Når alle papirer er mottatt, blir det satt en dato for et møte. 

5.    Møte i Statens lønnsutvalg 
○    Selve møtet fungerer som en «minirettssak».

○    Her får begge parter legge frem sin sak og sine argumenter. Utvalget kan også stille spørsmål til partene for å belyse saken bedre.

○    Etter møtet fatter Statens lønnsutvalg en avgjørelse (kjennelse) som bestemmer det endelige utfallet av lønnsoppgjøret. Denne avgjørelsen er bindende for partene.