– Når kommunene lekker som en sil, hjelper det ikke med mer penger

Statsbudsjettet driver kommunene mot mørkere tider

Finansminister Jens Stoltenberg la i går frem statsbudsjettet for 2026. Reaksjonen fra Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) er klar: Statsbudsjettet løser ikke de underliggende problemene i kommunene. 

– Statsbudsjettet fikser ikke gamle skoler og fraflytting. Det fikser ikke mørke og ubrøytede veier. Det fikser heller ikke det store behovet for økt kapasitet i eldre- og omsorgsboliger, sier Kirsti Kierulf adm.dir. i NKF

Et badekar uten propp

Selv om Regjeringen har lagt inn 4,2 milliarder kroner mer til kommunene i 2026, mener NKF at det ikke er mangelen på penger som er roten til problemene i de norske kommunene.

– Kommunene er som et badekar uten propp, det hjelper ikke å fylle på mer vann før man setter i proppen. Problemet hos kommunene er ikke mengden penger, men antall oppgaver, sier Kierulf

– Vi har bygget oss en tidkrevende demokratisk prosess forankret i lover og regler vedtatt på Stortinget. De ansatte i kommunen står alene i møte med tusenvis av fagfolk i staten og andre myndigheter. Dette fører til at prosesser som kunne vært løst på noen måneder, nå tar mange år. Det er sløsing med kommunens tid og penger, forteller Kierulf

– Skal kommunene komme tilbake til normaldrift må det tas strukturelle grep på nasjonalt nivå, for disse problemene er ikke løsbare for hver enkel kommune, legger Kierulf til. 

Penger til klima- og miljøtiltak ikke utenlandske kvoter

Rundt 30% av økt Co2 utslipp kommer fra byggenæringen. Kommunene er Norges nest største bygg- og anleggs eier. Regjeringen har satt av 15 milliarder kroner til kjøp av klimakvoter utenfor EU. Dette er penger som heller burde vært brukt på grønne løsninger i kommunene. 

– Vi trenger penger til energieffektivisering, bestilling av utslippsfrie byggeplasser og driftsvarer som asfalt. Det finnes mange gode løsninger, for eksempel grønn asfalt, som kan tas i bruk allerede i dag. Dessverre er mange av disse for dyre for kommunene med dagens økonomi. Kommunene trenger tilskuddsmidler til å ta i bruk nye grønne løsninger, sier Kierulf.

– Kommunene trenger også midler til etablering av ombruk- og gjenbruks lokasjoner på tvers av kommunegrensene. Innbyggerne er opptatt av en politikk som tar tak i miljø-utfordringene, det ser de når deres kommune gjør noe med det, ikke når rapportert blir presentert, legger Kierulf til.

Statsbudsjettet mangler realistiske løsninger til omstillinger

Kommunene omstiller seg i rask takt, og de kommunaltekniske tjenestene går først.

– Alle store investeringer stoppes opp eller skaleres ned. Driftsmidler i tekniske tjenester er kuttet med rundt 25% i 2025. Våre tjenester er tvunget til å være veivisere for effektivisering, uttaler Kierulf.

– Vi trenger mindre rapporteringer og en statlig digitalisering som jobber horisontalt og ikke vertikalt. Vi må lære av Helse Midt og Helseplattformen, og erkjenne at dette var gammeldags digitalisering som ikke har fungert. Vi er bekymret over at mye av dagens digitalisering av infrastruktur dessverre følge samme modellen som allerede var utdatert da den startet for 20 år siden, mener Kierulf.