Roser Aasland for å øke forskningsbudsjettet

Stortingets mål er at investeringene i forskning og utvikling totalt skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, der to prosent skal komme fra næringslivet.  

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 51,3 mrd. kroner til forskning og utvikling, en økning på 2,6 milliarder kroner fra i år og en realøkning på 1,8 prosent. Vedtas budsjettet vil Norge bruke 0,95 pst. av overslaget for bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2026. 

– FoU er viktig for å styrke konkurransekraft og for gjennomføre den grønne omstillingen. Etter flere år med kutt i forskningsbudsjettene er det positivt at regjeringen nå øker innsatsen.  Det er også bra at regjeringen legger opp til viktige, langsiktige, strategiske satsinger på blant annet Polhavet og forskning på kvanteteknologi.  

Randeberg mener det er avgjørende at dette budsjettet følges opp med fortsatt satsning i årene som kommer.  

– Jeg håper at dette er starten på en ny trend. Vi ser i dag at Norden og Europa akselererer innsatsen for å styrke konkurransekraften. Det er viktig å trappe opp innsatsen på forskning og utvikling for å sikre Norges verdiskaping, velferd og beredskap, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg. 

Den mye omtalte Draghi-rapporten fra 2024 slo alarm om Europas svake konkurransekraft og innovasjonsevne sammenlignet med Kina og USA, og at den tydeligste løsningen er å kraftig trappe opp satsingen på forskning og innovasjon.  

Universitets- og høyskolesektoren trenger et løft 

I neste års budsjett bevilger regjeringen 48,2 milliarder til universitets- og høyskolesektoren totalt. Dette innebærer en realvekst på 0,1 prosent. 

– Etter flere år med kutt står sektoren i en svært krevende situasjon. Aasland har stoppet kuttene med årets budsjett. Det er positivt, og vi håper dette er nye takter. Sektoren trenger løft i årene fremover, sier Randeberg.