Krevende budsjett for kystberedskapen

Det sier fungerende generalsekretær i Redningsselskapet, Erlend Sørlle, om forslaget til neste års statsbudsjett.  

– Regjeringen legger vekt på totalberedskap og samhandling mellom sivile og statlige ressurser, men det reflekteres ikke i årets budsjett. Redningsselskapet bidrar daglig til samfunnets beredskap, men får ingen reell styrking til å møte økende krav og forventninger, sier Sørlle.  

Trenger forutsigbarhet  

Et samlet storting har slått fast at Norge i fremtiden vil være avhengig av å styrke den frivillige beredskapen spesielt. Norges beredskapsevne er bygget opp rundt ideen om at lokalsamfunnene er med på å ta ansvar i krisesituasjoner.  

–  Redningsselskapet trenger forutsigbarhet for å kunne drifte tjenestene våre på et nivå som sikrer god beredskap langs kysten, sier Sørlle.  

Bare i fjor rykket Redningsselskapets faste og frivillige mannskaper ut på nærmere 10 000 oppdrag og reddet 30 mennesker fra drukningsdøden.  

Null kroner til nullvisjon  

Ny nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet trådte i kraft i januar i år, og i april lanserte regjeringen også en handlingsplan for drukningsforebygging. Begge planene bygger på en tydelig nullvisjon – ingen skal omkomme verken til sjøs eller i vann. Likevel er det ikke avsatt én eneste ny krone til drukningsforebygging i 2026-budsjettet.  

– Begge planene beskriver utfordringene godt, men uten finansiering og tiltak på bakken blir det i praksis lite handling. Nullvisjonen er et sterkt og riktig mål, men den kan ikke nås uten investeringer i mennesker, kompetanse og forebygging. Vi har aktørene, erfaringen og prosjektene som virker – det vi mangler er midler til å omsette planene i livsviktig forebygging, sier Sørlle.