– Regjeringen har glemt at de skal bygge 130.000 nye boliger

Regjeringen bruker ikke sitt boligpolitiske verktøy 

Mens byggenæringen står i en krise, og boligbyggingen er rekordlav, lar regjeringen være å bruke sitt nesten eneste boligpolitiske verktøy, Husbanken. I stedet for å trappe opp innsatsen, settes utlånsrammen ned med én milliard kroner.

– Regjeringen har glemt at de skal bygge 130.000 nye boliger. Stortinget bør øke Husbankens utlånsrammer fra 32 milliarder til 42 milliarder kroner. Da er det mulig å finansiere 2200 flere boliger i 2026. Så dyp som boligbyggekrisen nå er, og så lite kraft det er i regjeringens boligpolitikk, må Stortinget bidra til at regjeringen når målet om økt boligbygging, sier Bård Folke Fredriksen, adm.dir. i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Økt digitalisering løser ikke den største flaskehalsen 

Regjeringen bevilger 30 millioner kroner til digitalisering av byggesaksprosesser.  

– Det kommer godt med. Men slike tiltak har virkning på lang sikt, og løser ikke den største flaskehalsen – lang saksbehandlingstid og tunge prosesser i kommunenes planarbeid. Det presenterer ikke regjeringen én eneste løsning for, og dermed mangler også regjeringen en reell plan for hvordan boligbyggingen faktisk skal økes, sier Fredriksen.

Skattlegger boligbygging 

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å fjerne fritaket for gevinstbeskatning når et nydannet borettslag bygger boliger på en ny tomt, etter at “Tollefsen-metoden” har vært mye omtalt i media.

– Det er fullt mulig å stoppe finansaktører som aktivt driver med skatteplanlegging uten å samtidig ramme boligbyggelag og andre aktører som bygger boliger for folk flest, gjennom å videreføre flertrinnsmodellen kun for nyboligbygging, sier Bård Folke Fredriksen. 

I skatteproposjonen sier regjeringen at de ikke tror den nye skattepolitikken vil føre til dyrere boliger. Men NBBLs undersøkelse blant egne medlemmer viser noe annet: 

– Mer skatt på boligbygging vil føre til at minimum 3500 boliger blir droppet, utsatt, eller blir inntil 7000 kroner dyrere per kvadratmeter hvis dette trer i kraft, viser NBBLs kartlegging. 

Økt CO2-avgift rammer byggenæringen 

Regjeringen vil øke CO2-avgiften til 3400 kroner i 2035, noe som vil gjøre byggeprosesser og materialer dyrere. 

– Det er et godt klimapolitisk virkemiddel. Men dette må bety at regjeringen utsetter særegne klimakrav til nybygg, som har vært på trappene. Det vil i praksis vil være en dobbelregulering. Økningen må også bety at vi må sikre en rettferdig omstilling, der vi i større grad må sikre omfordeling av økte inntekter fra klimapolitikken, mener Fredriksen.

Ingen enøk-satsing 

I 2026-budsjettet legger regjeringen opp til 600 millioner til støtte til husholdninger og 300 millioner til kommunale boliger (Enova). Dette er i praksis ingen økning i bevilgninger til energieffektivisering i boliger og bygg. 

– Regjeringen har alt for lave ambisjoner for energieffektivisering i boliger i statsbudsjettet for 2026. Skal Norge nå målet om 10 TWh strømsparing innen 2030, kan ikke satsingen på energisparing og lokal energiproduksjon i bygg trappes ned, slik regjeringen legger opp til. Dette er den raskeste og minst konfliktfylte veien til å frigjøre energi – og langt raskere enn utbygging av ny kraftproduksjon, sier Fredriksen. 

Stadig flere eldre, ingen nye eldreboliger 

Det er ingen forslag i statsbudsjettet som tilsier økt satsing på gode eldreboliger, til tross for store demografiske endringer i befolkningen i årene som kommer.  

Regjeringen foreslår imidlertid en tilskuddsordning for tilpasning av boliger for eldre. 

– Det er bra at regjeringen følger opp valgløftet sitt, men vi savner en slik ordning for dem som bor i eldre blokkbebyggelse. De må også få mulighet til å tilpasse sine bygg, kommenterer Fredriksen. 

Bidrar ikke til raskere rentekutt

–Oljepengebruken i budsjettet for 2026 bidrar heller ikke til raskere rentekutt, noe som byggenæringen er avhengig av for å få fart på boligbyggingen, avslutter Fredriksen.