Statsbudsjettet 2026: Tar ikke høyde for faktiske behov i kommunene

I dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026.    

I forslaget tilføres kommunesektoren med 1,3 milliarder kroner til neste år, justert for merkostnader til demografiske endringer. I realiteten får ikke kommunene tilført mer enn 232 kroner per innbygger i nye  midler, men mye av dette vil spises opp av rentekostnader og økt tjenestebehov.    

– Kommune-Norge står i en alvorlig økonomisk skvis. Oppgavene vokser mens budsjettene kuttes. Stadig flere varsler om en krisepreget økonomi. Trang økonomi fører til nedbemanninger samtidig som behovet for arbeidskraft og offentlige tjenester øker. Dette regnestykket går ikke opp. Det trengs en mye kraftigere satsing fra regjeringen, mener forbundsleder Trond Ellefsen i Delta.   

Trenger realistiske budsjetter 

Beregninger av hva det koster for kommunene å ta hånd om flere eldre, som lever lengre og blir sykere, og barn og unge i kommunene, inkluderer ikke forebyggende tjenester. Det er tjenester bl.a. innenfor psykisk helse, fritidstilbud til unge, og sosiale tjenester. Når utfordringene øker her, vil budsjettene ikke strekke til.  

– Når det ikke er nok økonomi til lovpålagte tjenester, kuttes det i forebyggende arbeid, som igjen gir økte kostnader innenfor tilbudet kommunene må gi. Det blir en ond sirkel, og konsekvensene rammer både tjenestene til innbyggerne og ansatte som skal utføre dem, sier Ellefsen.   

Tøffere arbeidshverdag  

Økonomien til kommunene blir stadig forverret. Tre av fire kommuner går med underskudd i dag, og samlet gjeld er på over 750 milliarder kroner, ifølge SSB. Samtidig har flere brukt opp reservene slik at de har liten eller ingen økonomisk buffer for kommende år, ifølge Inventura/KS regnskapsundersøkelse 2024.  

– I dag er det 23 kommuner på Robeklista. Det antallet kan øke til 80-90 neste år, og opp mot 100 kommuner i 2027. Dette er ikke bærekraftig, sier Ellefsen.  

Han fortelle at mange av Delta sine medlemmer som jobber innenfor kommunale tjenester, rapporterer om en tøffere arbeidshverdag.   

– Det blir færre folk til å utføre flere oppgaver. Beskjeden fra våre medlemmer og tillitsvalgte er tydelig: Det nedbemannes, og belastningen på de ansatte er stor. Folk slutter og blir ikke erstattet, sier Ellefsen.   

Behov for et kompetanseløft   

Mangel på kapasitet og kompetanse gjør det vanskeligere for kommuner å utføre oppgavene sine. Forbundslederen peker på at et kompetanseløft i kommunesektoren vil gjøre flere fag- og yrkesgrupper i stand til å finne nye og bedre måter å organisere og gjennomføre arbeidsoppgavene på.   

– De ansatte er hjertet i Kommune- Norge. Derfor er det smart å satse på de ansatte man allerede har, og gjøre disse i stand til å løse nye og andre oppgaver. Det er en måte å omstille på som vil bidra til å styrke tjenestetilbudet, understreker Trond Ellefsen.