Statsbudsjettet styrker UiTs rolle som kunnskapsleverandør i nordområdene

UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.

– Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT. Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Ansvar for en kunnskapsbasert nordområdepolitikk

Da regjeringen la fram nordområdestrategien Norge i Nord, ble det klart den vil finansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050 med én milliard over de ti neste årene. UiT skal lede prosjektet, som har samlet 18 vitenskapelige institusjoner for å forske på konsekvensene av at Polhavet smelter og blir isfritt store deler av året.

I statsbudsjettet beholder UiT 20 millioner kroner for å drive COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Finansieringen av COAT har vært usikker de seneste årene og kommet på statsbudsjettet etter forhandlinger fram til et budsjettforlik. Nå ligger midlene inne i budsjettforslaget fra regjeringen. Rektor Dag Rune OIsen tror det betyr at regjeringen vil satse mer på COAT.

– De løpende rapportene fra COAT er viktig for naturbaserte næringer i nord. Oppdatert kunnskap om is- og snøforhold, gjengroing og tining av permafrost er nødvendig også for Forsvaret, som skal ha økt aktivitet i et område der klima og natur endres raskt. Da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland besøkte COAT i august, var hun tydelig på at regjeringen vil videreutvikle COAT, fordi det gir et faglig grunnlag for bærekraftig norsk aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene, sier Olsen.  

Museumsløfte i nordområdestrategien

En annen god budsjettnyhet for Nord-Norge kom i august. Da slapp statsminister Jonas Gahr Støre nyheten om at UiT får midler til å jobbe videre med planene om et nytt universitetsmuseum i Nord-Norge. Midlene skal brukes på det obligatoriske forprosjektet som alle statlige byggeprosjekt må ha.

– Vi har all grunn til å tro at regjeringen vil følge opp med midler til byggestart i senere statsbudsjett, slik at det nye nordnorske universitetsmuseet står ferdig i 2032. I nordområdestrategien sier regjeringen at den vil få dette museet på plass, fordi det vil styrke landsdelens identitet, utvikling og geopolitiske betydning, sier Olsen.   

Plan for et nasjonalt kompetansesenter

Da Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport i juni 2023, foreslo den et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett. I statsbudsjettet gir regjeringen UiT Norges arktiske universitet et oppdrag med å lage en plan for et slikt senter.

– Vi ser det som en tillitserklæring å få dette oppdraget, som legger grunnlaget for et senter med store og krevende nasjonale oppgaver, sier rektor Olsen. Han presiserer at universitetet ikke skal løse oppdraget alene.

– Gruppene av urfolk og minoriteter som er rammet av fornorskning, er representerte av mange kompetansemiljø, noen av dem er små og sårbare. I arbeidet med å etablere et nasjonalt kompetansesenter blir det viktig å knytte miljøene sammen, slik at senteret bruker og styrker alle disse miljøene. Jeg er glad for at regjeringen presiserer dette allerede i forslaget til neste års statsbudsjett, sier Olsen.

Skal rekruttere flere gutter til helsesektoren

I snart tre år har UiT drevet pilotprosjektet Gutter og helsefag, som jobber for å få flere gutter til å velge helsefaglige utdanninger og yrker. I statsbudsjettet får UiT to millioner kroner for å utvide prosjektet fra Nord-Norge til hele landet.

– UiT er helt enige med Mannsutvalget, som har sagt at menn i større grad enn i dag må bli en del av rekrutteringsgrunnlaget til helse- og omsorgssektoren. Mangelen på menn i helse- og omsorgssektoren er en likestillingsutfordring og på flere måter en samfunnsutfordring, sier Olsen.