Forskning på likestilling i Arktis fanger ikke opp lokale forhold

Av: Simon Gramvik, Kifinfo

En ny litteraturgjennomgang viser at forskning på kjønnslikestilling og likestilling fra de arktiske universitetene i Norge, Sverige og Finland i liten grad fanger opp lokale forhold.

– Vi trenger mer kunnskap som er kontekstspesifikk, sier Mervi Heikkinen, forsker ved Universitetet i Oulu i Finland.

Det er forsvinnende lite oppmerksomhet rundt samisk identitet og kultur i likestillingsforskningen ved arktiske universiteter, ifølge Heikkinen, som også er leder for nettverket Gender in the Arctic Knowledge Production.

Litteraturgjennomgangen viser også at få tidligere studier diskuterer andre særtrekk, for eksempel at mange studenter og ansatte i arktisk akademia er de første i sin familie til å ta utdanning, såkalte førstegenerasjonsstudenter.

«Arctic Six»

Universitetet i Oulu (Uleåborgs universitet på svensk) i Finland er en del av Arctic Six – en allianse med universiteter i nord – sammen med UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Lappland, Luleå tekniska universitet, Umeå universitet og Nord universitet.

I 2021 møttes kjønnsforskere fra de fem første universitetene til en workshop arrangert av samarbeidet Arctic Five, som det het før Nord universitet tilsluttet seg i 2024.

– Hensikten var å utforske interseksjonell likestilling ved de arktiske universitetene: hva er det forsket på, og i hvilken grad har forskning på kjønnslikestiling tatt med interseksjonelle perspektiver?

Interseksjonelle perspektiver handler gjerne om å se på mulige sammenhenger mellom for eksempel kjønn, sosial og etnisk bakgrunn.

Resultatet fra nettverksmøtene ble en litteraturgjennomgang publisert i tidsskriftet NORA.

Mest om ledelse og karriere i akademia

Et hovedfunn var at forskningen ved de arktiske universitetene ofte omtaler likestilling ganske generelt.

– Til nå har forskningen handlet mest om kjønnslikestilling og kjønnsbalanse, sier Heikkinen.

Artiklene tar opp temaer som akademiske karrierer, ledelse, endringsarbeid, diskriminering og entreprenørskap.

– Denne forskningen er nyttig fordi den gir oversikt over sentrale utfordringer i sektoren, sier Heikkinen.

Men funnene fra litteraturstudien viser at den mangler interseksjonelle perspektiver. Kjønn blir også ofte fremstilt som binært: Det er kun snakk om menn og kvinner, mens andre kjønnsidentiteter utelates.

For eksempel er etnisitet nesten ikke omtalt. Det er også lite oppmerksomhet om urfolksbakgrunn, sosioøkonomisk bakgrunn og region, viser gjennomgangen.

– Det er langt til hovedstaden

– Det er langt fra Oulu til Helsinki, påpeker Heikkinen og legger til:

– Den sosiokulturelle konteksten er veldig forskjellig.

Forskeren viser til at området nord i Norge, Sverige og Finland ofte beskrives som en mannsregion, preget av næringer som jordbruk, skogbruk, fiskeri, reindrift og gruvedrift.

– Og det setter spor på universitetene?

– Ja, definitivt. For mange lokale menn fremstår ikke universitetene like tiltrekkende, mens kvinner ofte ser dem som mer interessante, svarer hun.

Likevel er ledere for forskergrupper og institutter fortsatt overveiende menn, understreker Heikkinen.

Et annet særtrekk er at mange studenter er de første i familien som tar høyere utdanning.

– Den høye andelen førstegenerasjonsstuderende på universiteter er veldig spesifikk for kulturen i nord.

Les hele saken hos Kifinfo