Barne- og ungdomstrenere opplever økt press i norsk idrett

I NIH-rapporten "Treneren i sentrum – en tverrfaglig kunnskapsoppsummering" pekes det på at trenerrollen i breddeidretten står under økt press fra både foreldre, utøvere og kommersielle aktører. Rapporten peker på en spenning mellom to idealer: på den ene siden den frivillige trenerrollen, og på den andre siden et ønske om trenere med høy kompetanse, større effektivitet og tydeligere rapporteringsplikt.

– Trenere opplever i større grad at idretten møtes med et «kundeperspektiv». Foreldre og utøvere ser på trening som en tjeneste de har krav på kvalitet i, snarere enn som et tilbud levert av frivillighet og med et kollektivt ansvar for god kvalitet og helhet. Kanskje fører de økte forventningene til at frivillige lar være å engasjere seg, spør Jon Grydeland, seniorrådgiver for trenerutvikling i Norges idrettsforbund.

Han sier denne utviklingen setter søkelys på noen grunnleggende spørsmål. 
- Hvilke forventninger til kvalitet og kompetanse er det rimelig å ha som deltaker i norsk idrett, og hvordan sikrer vi at det er nok trenere til å levere dette, fortsetter Grydeland.

Økt kommersialisering
Forventninger til individuelt tilpassede treningsopplegg forutsetter høyere kompetanse, profesjonalitet og effektivitet av trenerne. Dette er en viktig årsak til profesjonaliseringen av trenerrollen, og trekkes frem som en av de mest markante utviklingene i norsk idrett de siste tiårene.

I tillegg utfordres den tradisjonelle idrettsmodellen av kommersielle aktører som tilbyr alternative, skreddersydde treningsopplegg – ofte med høyere kostnader for familiene. Dermed presses også frivillighetsmodellen - som har vært en bærebjelke i norsk idrett.

Langtidsplanen for treneren
– Mange av disse spørsmålene ønsker vi å belyse frem mot Idrettstinget i 2027. Da skal vi både debattere og behandle «Langtidsplanen for treneren», som blir et svært viktig dokument for hele norsk idrett og for hvordan vi ønsker å utvikle trenerrollen videre. Et tett og nært samarbeid med våre 55 særforbund blir svært viktig for å lykkes med dette arbeidet, sier Grydeland, og fortsetter: 

– Vi må løfte kvaliteten på tilbudet i norsk idrett dersom vi ønsker å beholde flere barn og unge i organisert idrett. Kompetansen og kvaliteten til trenerne, både de frivillige og de som får betalt, vil være avgjørende for om vi lykkes med dette. Her trenger norsk idrett nye, helhetlige og bærekraftige løsninger.

Veien videre for trenerrollen
Treneren er en nøkkelperson i realiseringen av visjonen «Idrettsglede for alle». Men ansvaret for inkludering, utvikling og kvalitet kan ikke hvile på enkeltpersoner alene. Rollen må forstås i lys av klubbens kultur, struktur og ressurser – og av det kollektive ansvaret i organisasjonen.

– Vi må la treneren være trener. Da trenger vi tydeligere rammer for trenerens rolle og mandat i norsk idrett. Dette er et av temaene vi vil utvikle gjennom langtidsplanen for treneren, avslutter Grydeland.