170 millioner til forskning på klima- og naturrisiko
Ny kunnskap skal styrke samfunnets evne til å forstå og håndtere klimaendringer og naturfare.

Forskningsrådet har bevilget 170 millioner kroner til 12 prosjekter som skal gi ny innsikt i hvordan klimaendringer og naturpåvirkning utgjør risiko for samfunnet. Forskningen skal bidra til å redusere sårbarhet og styrke beredskapen.
Liste over alle prosjektene som får penger nederst i saken
– Vi ser stadig tydeligere hvordan klimaendringer og naturtap påvirker samfunnet. For å møte disse utfordringene trenger vi solid kunnskap. Denne forskningen vil gi oss bedre verktøy for å planlegge, tilpasse og beskytte både mennesker og natur, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Prosjektene dekker et bredt spekter av temaer – fra ekstremvær og flom til biologisk mangfold og karbonavtrykk fra vannkraft. De kombinerer natur- og samfunnsvitenskapelige perspektiver, og skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag for myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn.
– Klima- og naturrisiko er komplekse utfordringer som krever tverrfaglig innsats. Med denne tildelingen legger vi til rette for forskning som kobler naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi. Det er avgjørende for å utvikle helhetlige løsninger, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Endringer i klima og natur påvirker Norge og polarområdene betydelig, og risikoen for store samfunnsmessige konsekvenser øker. Dette gjelder både langsiktige prosesser som havnivåstigning og tap av biologisk mangfold, og mer lokale hendelser som ekstremvær, flom og skred. Slike hendelser kan ramme infrastruktur, næringsliv og lokalsamfunn hardt, og krever at vi forstår sammenhengene mellom natur, klima og samfunn bedre enn før.
Prosjektene som har fått støtte har stor tematisk bredde og ser på utfordringer knyttet til land, ferskvann, kyst og hav. Målet er å utvikle kunnskap som kan brukes til å styrke beredskap, planlegging og politikkutforming, slik at vi står bedre rustet til å møte fremtidige endringer.
Biologiske «hotspots» i Sørishavet
Prosjektet vil undersøke hva som gjør Bouvetøya og andre subantarktiske øyer til biologiske «hotspots» i Sørishavet. Ved å kombinere feltobservasjoner, avanserte modeller og tverrfaglig analyse skal prosjektet avdekke hvordan hav, is og hydrotermale prosesser driver økosystemene og påvirker karbonkretsløpet. Resultatene vil gi ny kunnskap for forvaltning i møte med klimaendringer og fremtidige aktiviteter som fiske og mineralutvinning.
Karbonavtrykket fra vannkraftprosjekter
Prosjektet vil undersøke miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av vannkraftproduksjon for å sikre bærekraftig energiforvaltning. Gjennom analyser av arealbruk, klimagassutslipp og livsløpsvurderinger kombineres naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Målet er å utvikle kunnskap og verktøy for bedre beslutningsgrunnlag og rapportering.
Klimatilpasning for samfunnet og økosystemer
Prosjektet skal utvikle et rammeverk for å forstå hvordan klima- og naturrisikoer henger sammen og påvirker samfunn og økosystemer. Gjennom analyser av drivere, scenariomodellering og case-studier i Innlandet og Bergen skal prosjektet gi innsikt i hvordan komplekse risikoer kan håndteres. Resultatene kan brukes til å støtte planlegging og klimatilpasning på ulike forvaltningsnivåer.
Her er prosjektene som får finansiering:
Hovedorganisasjon |
Prosjekttittel |
Tildelt i 1000 kroner |
Kommune |
Fylke |
Norsk polarinstitutt |
Disentangling land-coast-ocean connections at Bouvetøya, the most remote marine ecosystem hotspot in the Southern Ocean |
25000 |
Tromsø |
Troms og Finnmark |
NTNU |
StrawberryWalls – integrating plant parasitology, ecology and biomechanics to support crop adaptation to climate change |
25000 |
Trondheim |
Trøndelag |
NTNU |
Adapting to climate risks via landscape-scale solutions: effects of peatland restoration on floods and water browning (ANTIPASTI) |
11939 |
Trondheim |
Trøndelag |
NTNU |
HAPMarine: HAPtivate Bio-MarineForge - Reinventing Calcium-Rich Waste for Sustainable Marine Infrastructure and Reef Resilience |
12000 |
Trondheim |
Trøndelag |
NORCE |
The plastic and evolutionary response of cod metapopulations to human-induced rapid environmental change (CARE-COD) |
11753 |
Bergen |
Vestlandet |
NORCE |
Resilience of polar ecosystems to the cumulative effects of physical and biological changes in Norway’s high Arctic (ROPES) |
11999 |
Bergen |
Vestlandet |
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) |
Forest Opportunities, Risks and Ecosystem Services in a Changing Climate in Norway |
11998 |
Ås |
Akershus |
HØGSKULEN PÅ VESTLANDET |
MERMAID Microbial Environmental Risk Management and Assessment of bIofouling Dispersal during in-water cleaning of international ships. |
11908 |
Bergen |
Vestlandet |
Universitetet i Oslo |
Cumulative effects of climate change and pollution - How climate region and local habitat shape biological responses and recovery |
12000 |
Oslo |
Oslo |
Norsk institutt for naturforskning (NINA) |
Interconnected climate and nature risks - consequences and solutions for Norwegian Ecosystems and Society |
12000 |
Trondheim |
Trøndelag |
Statistisk sentralbyrå |
Nature-Based Adaptation Targeting Urban Resilience and Economic Efficiency |
12000 |
Oslo |
Oslo |
Kontakter
Sindre MekjanForkningsrådet/kommunikasjon
Tel:+4746403949Tel:+4746403949sim@forskningsradet.noFølg pressemeldinger fra Forskningsrådet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Forskningsrådet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Forskningsrådet
120 millioner til forskning for å styrke velferdssamfunnet1.10.2025 06:15:00 CEST | Pressemelding
Regjeringen investerer 120 millioner kroner i ti prosjekter som skal gi ny kunnskap om hvordan vi kan videreutvikle det norske velferdssamfunnet.
Energi2050 ber om styrket innsats for energisikkerhet30.9.2025 06:15:00 CEST | Pressemelding
Den økende globale usikkerheten og det skjerpede trusselbildet mot energiforsyningen gjør det nødvendig med en mer målrettet og kunnskapsbasert satsing på energisikkerhet. Energi2050 har derfor sendt et innspill til Energidepartementet med en oppfordring om å intensivere forskningen og styrke beredskapen på dette avgjørende området.
140 millioner til forskning på samfunnssikkerhet og beredskap30.9.2025 06:00:00 CEST | Pressemelding
Tolv nye forskningsprosjekter skal styrke samfunnets evne til å forebygge og håndtere alvorlige hendelser som truer liv, helse og kritisk infrastruktur. Temaene omfatter blant annet håndtering av hybride trusler i norske havområder, varslingssystemer for kritisk undervannsinfrastruktur, sikkerhetsstyring for fornybare energisystemer, naturfare, samfunnets sårbarhet og innbyggerinvolvering i krisehåndtering.
Årets beste forskningsformidler kåret26.9.2025 06:00:00 CEST | Pressemelding
Torsdag kveld vant Johanna Bjånes Marcussen årets nasjonale finale i grand prix for forskere. Hun er forsker ved Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet, og forsker på beskatningen av hummer. For hvor mange hummer tar egentlig fritidsfiskerne med seg hjem? Og hvordan belaster det hummerbestanden?
90 millioner til forskningsprosjekter som skal styrker kunnskap om samisk, kvensk/norskfinsk og skogsfinsk samfunn og kultur25.9.2025 06:55:00 CEST | Pressemelding
Åtte prosjekter får finansiering for å forske på temaer som skal gi ny kunnskap om samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske forhold. Tildelingen er en direkte oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom