UiO oppretter nytt utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndige

De fleste psykologer blir før eller siden bedt om å være sakkyndige, enten rettsoppnevnt i barnevernssaker, foreldretvister, eller i rollen som behandler. Men etterutdanningstilbudene i sakkyndighet har vært fragmenterte og uten tilstrekkelig integrering av opplæring, ferdighetstrening og veiledning, ifølge barnepsykolog og professor i klinisk psykologi Annika Melinder.

Hun leder det nye utdanningsprogrammet i barnefaglig sakkyndighet ved Psykologisk institutt, UiO – som åpner for søkere 15. oktober. 

Melinder forteller at mange sakkyndige har stått aleine i oppdragene uten et miljø de kan lene seg på.

– Vi ønsker å gi dem som vil jobbe som sakkyndige et faglig fellesskap og oppdatert kompetanse.

Behov for mer systematisk opplæring av sakkyndige

Etter å ha gått gjennom over 300 sakkyndighetsrapporter avdekka Annika Melinder og kollegaer stor variasjon med tanke på hvordan sakkyndige tidligere har valgt å løse sine oppdrag i barnevern- og barnefordelingssaker. 

Manglende metodikk og ulik praksis mellom fagpersoner kan gå ut over både rettssikkerheten til familiene og barnas tilgang på rettsprosessen, ifølge Melinder. Hun slår fast at vi i dag ser en variert praksis når det gjelder samtale med barn i slike saker. 

– Når sakkyndige har samtaler, følger de ikke en spesifikk metodikk eller dokumenterer samtalene slik at de blir mulige å etterprøve. Da veit vi heller ikke hvilke temaer som blei tatt opp av barnet eller den sakkyndige, eller hvordan spørsmålene blei stilt, sier Melinder. 

Dette kan påvirke hvilken vekt domstol og nemd kan legge på svarene, mener hun.

– Vi trenger ei mer systematisk opplæring som både styrker kvaliteten og sikrer likebehandling i sakene.

Akademisk tyngde og praksisnær opplæring

Etter utredninga «Ensomme eksperter» (2021) fikk Bufdir i oppdrag fra Barne- og familiedepartementet å finne en samarbeidspartner for et nytt utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndige. Utlysninga, som blei sendt ut i 2024, fikk flere søkere. 

Høsten 2024 kunngjorde Bufdir at Psykologisk institutt ved UiO hadde fått tilslag. Allerede året etter er instituttet klare for å ta imot de første søkerne.

– Det nye utdanningsprogrammet skal gå over seks samlinger fordelt på to år, med både teori og ferdighetsbasert trening, sier Melinder. 

– Deltakerne får opplæring i utredning av barn og foreldre, håndtering av barnevernssaker og foreldretvister, juridiske rammer, menneskerettigheter og kulturelle perspektiver på omsorg.

Ferdighetstrening, rollespill og veiledning

Tidligere sto Psykologforeninga for et liknende kurstilbud, forteller Annika Melinder. Hun mener det er en stor fordel er at Bufdir nå ønsker å akademisere feltet.

– Deltakerne får med seg et opplegg fra det høyeste utdanningsorganet vi har i Norge, og kompetanse direkte fra et aktivt forskningsmiljø, sier Melinder. 

75 prosent av plassene ved utdanningsprogrammet er reservert psykologer, mens de øvrige åpnes for andre profesjoner – som kliniske pedagoger, barnepsykiatere og barnevernspedagoger.

– Vi legger stor vekt på ferdighetstrening, rollespill og veiledning. Alle får tett oppfølging på egne saker, også etter eksamen i hver kursbolk.

Fokus på barnets beste og kulturell forståelse

Et sentralt mål med det nye utdanningsprogrammet er å styrke barnets plass i barneverns- og barnelovssaker, og sikre at barns egne stemmer blir hørt på en metodisk og rettssikker måte. 

I tillegg vektlegger Annika Melinder betydninga av kulturelle og etniske perspektiver.

– Omtrent 40 prosent av barnevernssakene gjelder familier med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Derfor kommer vi til å arbeide spesifikt med kulturell forståelse av omsorg. Hva som anses for god omsorg kan se ulikt ut, og det må vi være bevisste på som sakkyndige, sier hun.

Som et supplement til undervisningstilbudet, vil programmet etablere møteplasser for sakkyndige – fire ganger i året – med workshops, konsultasjoner, temakvelder og en årlig konferanse som skjer i samarbeid med forskningsgruppe ved UiO.

– Sakkyndige står ofte aleine med vanskelige vurderinger. Vi ønsker å bygge et faglig miljø som gir støtte og inspirasjon. Det er helt nødvendig i et felt der arbeidet er krevende, men også utrolig viktig for barnas og familienes rettssikkerhet.

Oppstart i mars 2026

Første samling går av stabelen i mars 2026. Psykologisk institutt skal i første omgang være vertskap for utdanningsprogrammet i fem år, før det skal evalueres.

Annika Melinder håper at tilbudet kan bidra til at psykologer og andre sakkyndige kan kjenne større stolthet over arbeidet sitt. 

– Hvis sakkyndige blir omtalt i media, er det ofte i veldig kritiske ordlag. Jeg tror mange sakkyndige rett og slett føler seg uglesett, sier hun.

Slik trenger det ikke være, ifølge den erfarne barnepsykologen.

– Sakkyndige burde tvert imot føle stolthet fordi de jobber med ekstremt viktige og vanskelige ting. Få praksisfelt kan trekke på så mange psykologiske fagområder som nettopp sakkyndighet. Feltet spenner fra utviklingspsykologi til klinisk psykologi via både kognitiv-, personlighets- og nevrovitenskap. 

Melinders største håp er at barn i Norge skal bli bedre ivaretatt, og at både barn og familier kan ta rettssikkerhet mer for gitt.

– Dette utdanningsprogrammet er et steg på veien for å komme dit.