Forskningsjubel ved Nord universitet: 35 millionar fra Forskningsrådet

Det blåser en forsknings-fønvind over Nord universitet. Aldri før er det blitt forsket så mye ved Nord universitet som nå.

Spesielt har antall søknader til EU solid økning. 

– Antall EU-søknader har økt betydelig i 2025, med totalt 51 søknader så langt mot 38 i hele 2024. Dette er svært positivt, og et markant toppår for Nord i aktivitet opp mot EU, sier Ketil Eiane, prorektor for forskning og utvikling.

Gjennom Forskningsrådets nåløye

Også nasjonalt er søknads-aktiviteten stadig høyere ved Nord.

I forrige uke offentliggjorde Forskningsrådet (NFR) at de har bevilget 90 millioner til forskningsprosjekter som skal styrke kunnskap om samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk samfunn og kultur.

Disse midlene er fordelt på åtte prosjekter, deriblant ett ved Nord universitet:

• Prosjektet «The Norwegianization of language, people and land in South Saepmie. Why reconciliation, how, and between whom?» får 11,1 millioner i støtte fra NFR. Prosjektet ledes av professor Astri Dankertsen ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV).
  
  

Denne uken ble det kjent at ytterligere to forskningsprosjekter ved Nord har fått innvilget NFR-støtte:

• Handelshøgskolen (HHN) ved professor Anatoli Bourmistrov får 12 millioner til prosjektet «Transformative capabilities of the accounting profession facing artificial intelligence: Norwegian small and medium-sized practices».
• FSV ved førsteamanuensis Ann-Torill Tørrisplass får 12 millioner til prosjektet «Welfare society as a moral system: Boundaries and borders of sustainable management of collective goods in the Norwegian welfare state».
  
  

– Et miljø med forskningsaktive pådrivere

– Jeg ble hoppende glad da jeg fikk denne nyheten, og det betyr veldig mye, sier Ann-Torill Tørrisplass.

I hennes prosjekt skal forskere se på hvordan styringa av fordelinga av fellesgoder i velferdsstaten er forhandla og legitimert.

– Jeg hadde lave forventninger ettersom Forskningsrådet fikk inn over åtti søknader til akkurat denne utlysninga. Derfor er både lettelsen og gleden desto større, sier hun.

Tørrisplass, som disputerte i 2020, legger til at også hun merker at det er økende forskningsdriv ved Nord universitet for tiden.

– Hvordan merker du forskningsmedvinden ved Nord?

– Jeg er i et miljø med veldig forskningsaktive pådrivere, og helt siden jeg disputerte har jeg vært involvert i flere prosjekter. Jeg opplever at det hele tiden er god driv, blant annet med tilbud om søknadsskriveseminarer. Ved Nord universitet er det en vilje til å satse på og tilrettelegge for at vi mulighet til å gjøre det omfattende arbeidet det er med å skrive søknader, møtes og være sammen, også med eksterne som er involvert. Jeg føler meg heldig, sier hun.

Forskningsrådgivere med avgjørende rolle 

Dette er en tilbakemelding prorektor Ketil Eiane er glad for. Samtidig peker han på en annen suksessfaktor for at Nord lykkes med å øke den eksterne finansieringen innenfor forskning: forskningsrådgiverne.

– Selv om forskerne og selve forskningen er i fokus i prosjektene, er det viktig å huske på at forskningsrådgiverne spiller en viktig rolle og sitter på en unik spisskompetanse, sier Eiane.