Landminer truer også dyr og natur

De baltiske landene (Latvia, Litauen og Estland), Polen og Finland har erklært at de trekker seg fra landminekonvensjonen. Denne konvensjonen er en internasjonal avtale som forbyr produksjon, lagring og bruk av antipersonellminer. Litauen har allerede trukket seg fra konvensjonen mot klasevåpen, den såkalte Oslo-traktaten. Dette innebærer at disse landene potensielt kan ta i bruk slike våpen.

I et brev i tidsskriftet Science advarer forskere fra sju land, inkludert Norge, om at bruk av landminer og andre eksplosive våpen utgjør en betydelig miljøtrussel.  

Lite sikkerhet, mer skader på folk og natur

Landminer og udetonert ammunisjon fører til betydelige humanitære og miljømessige problemer over hele verden. Landminer og klasebomber bidrar nemlig lite til sikkerhet, men rammer i stor grad sivile og dyreliv, samtidig som de forurenser jord og vann og ødelegger leveområder.

De baltiske landene, Polen og Finland har nylig bygd rundt 2000 kilometer med grensegjerder mot Russland og Belarus. Det får konsekvenser for vandringsveier og genetisk utveksling for store pattedyr som elg, ulv og Europeisk bison.

Utryddete arter har vendt tilbake

– Flere arter har tidligere vært utryddet i disse områdene, men har nå vendt tilbake enkelte steder. Disse dyreartene i imidlertid sårbare. Derfor er genetisk utveksling mellom populasjoner svært viktig for mange arter på den Skandinaviske halvøya, sier Alexander Kopatz, forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

Utplassering av miner og klasebomber vil føre til ytterligere fragmentering av naturområder og i tillegg stenge lokalbefolkningen ute fra områder de bruker og forvalter.

En fare som varer i generasjoner

Å fjerne landminer og udetonert ammunisjon tar tid og koster opptil 300 ganger mer enn å sette dem ut. Ukraina, som nå er verdens mest minelagte land, står overfor en regning på mer enn 30 milliarder euro og minst tre tiår med opprydding.

– En av studiene vi viser til i brevet, beskriver skader og dødelighet blant ville dyr forårsaket av landminer i Kroatia, som har drevet minerydding i rundt 30 år, sier Nikica Šprem, professor ved University of Zagreb. – Så sent som i vår mistet en bombetekniker livet mens han ryddet et område.

Risikoen for mennesker og natur forsvinner aldri helt, selv etter minerydding. Forskerne anmoder derfor de aktuelle landene om å sette tilbaketrekkingen fra konvensjoner om landminer og klasevåpen på vent og fortsatt avstå fra bruk av disse.

– Hvis våpnene tas i bruk, kan det undergrave både globale mål om en minefri verden og arbeidet med menneskers sikkerhet og naturvern, sier Kopatz.

Ekspertene foreslår samtidig tiltak for å forbedre menneskers sikkerhet og redusere miljøforurensing. Etablering av våpenfrie soner, såkalte fredsparker, kan være et slikt tiltak. Dette er beskyttede områder som skal fremme samarbeid og fred, og forene oppsplittede naturområder og dyrebestander på tvers av landegrenser.