Mattrygghet i EU: Folk stoler på forskere, fastleger og bønder

En ny Eurobarometer-undersøkelse i regi av EFSA, den europeiske næringsmiddelmyndigheten, viser at stadig flere EU-innbyggere har kunnskap om hvordan mattrygghetssystemet fungerer.  

Andelen som sier de kjenner til mattrygghetssystemet, har økt med 6 prosentpoeng siden 2022. Samtidig har bevisstheten rundt en rekke mattrygghets-temaer vokst. Undersøkelsen gir også innsikt i hva som påvirker matvalg i Europa.  

EFSA gjennomfører Eurobarometer-undersøkelsen hvert tredje år, og i 2025 inkluderer den EUs 27 medlemsland, samt 7 land som er i søkeprosess (kandidatland). 

Økt åpenhet – bedre kommunikasjon 

I 2019 innførte EU nye regler for åpenhet, datatilgjengelighet og risikokommunikasjon, for å bedre forbrukernes forståelse av hvordan beslutninger om matsikkerhet tas, og betydningen av vitenskapelige vurderinger.  

– De nye tallene om innbyggernes bevissthet rundt EUs mattrygghet er svært oppmuntrende for oss og våre europeiske partnere. Vi fortsetter samarbeide med Europakommisjonen og nasjonale partnere for å informere innbyggerne om hvordan mattrygghetssystemet fungerer og kommer dem til gode, sier EFSA-direktør Nikolaus Kriz. 

Opptatt av pris, smak og trygg mat 

Omtrent 7 av 10 europeere sier de er interessert i mattrygghet, og mattrygghet kommer på tredjeplass (46 %), etter pris (60 %) og smak (51 %), av faktorer som påvirker matvalget. 

Betydningen av økte priser har økt med 6 prosentpoeng siden 2022, og var den viktigste faktoren i 20 EU-land, noe som knyttes til de økonomiske utfordringene mange i Europa står overfor. 

Tar mattrygghet for gitt? 

Den vanligste grunnen til å ikke følge med på informasjon om mattrygghet, er at man tar det for gitt at maten som selges er trygg, sier 4 av 10 (41 %) spurte. Deretter følger de som mener de vet nok til å unngå eller redusere matrisikoen (30 %). 

– Det er positivt at så mange i EU har tillit til at maten deres er trygg. Samtidig må vi fortsette å understreke at mattrygghet er et delt ansvar. Forbrukerne har en viktig rolle når det gjelder mathygiene, matlaging og det å følge et sunt og variert kosthold, sier Barbara Gallani, leder for kommunikasjon og partnerskap i EFSA. 

Flere bekymret for mikroplast 

I undersøkelsen spør man om hvilke mattrygghetstemaer folk kjenner til. De mest kjente er fortsatt tilsetningsstoffer i mat (71 %) og plantevernmidler (67 %), i tråd med tidligere resultater. 

Men det er også en merkbar økning i bevisstheten rundt dyresykdommer (65 %, opp 5 prosentpoeng), mikroplast i mat (63 %, opp 8 prosentpoeng) og matforgiftning (62 %, opp 5 prosentpoeng). 

De største bekymringene blant forbrukerne er fortsatt plantevernmidler (39 %), antibiotika/hormoner/steroider i kjøtt (36 %) og tilsetningsstoffer (35 %), selv om andelen har falt noe siden 2022. 

Bekymringen for mikroplast i mat har økt mest – 33 % av respondentene nevner dette, en økning på 4 prosentpoeng siden forrige undersøkelse. 

Resultatene fra Eurobarometer-undersøkelsen er gjennomsnittstall for de 27 EU-landene. Det er betydelige forskjeller mellom land og mellom ulike sosiodemografiske grupper (som aldersgrupper, utdanningsnivå og husholdningsinntekt). 

For mer informasjon, les rapport og faktaark her LENKE 

Denne nyhetssaken videreformidles av Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM, som er norsk kontaktpunkt for EFSA. 

FAKTARAMME: 

Oppsummering av hovedfunn fra «2025 Eurobarometer» om mattrygghet i EU: 

• Bevissthet om mattrygghetssystemet:  
  Åtte av ti EU-borgere (79 %, opp 6 prosentpoeng) er enige i at det finnes regler som sikrer at maten de spiser er trygg; 76 % er enige i at EU baserer seg på vitenskapelig ekspertise (opp 6 prosentpoeng); 68 % er enige i at EU har en egen institusjon som gir vitenskapelige råd (opp 7 prosentpoeng); 71 % er enige i at EU og nasjonale myndigheter innenfor EU samarbeider (opp 6 prosentpoeng). 
• Sunt kosthold vs. mattrygghet:  
  Fire av ti (41 %, ned 5 prosentpoeng siden 2022) sier de legger like stor vekt på sunt kosthold som på trygg mat. Omtrent en tredjedel (34 %, opp 3 prosentpoeng) fokuserer mer på sunt kosthold, mens rundt to av ti (23 %, opp 2 prosentpoeng) er mer opptatt av mattrygghet. 
• Menneskers helse og dyre-/plantehelse:  
  Som i 2022 mener de fleste EU-borgere at dyrehelse (53 %) og miljøspørsmål (51 %) har stor innvirkning på menneskers helse. For miljø- og plantespørsmål har det imidlertid vært en forskyvning fra «stor» til «moderat» innvirkning. 
• Pålitelige kilder:  
  Ni av ti EU-borgere stoler på fastleger og spesialister (90 %) som informasjonskilder om mattrygghet. Forskere ved universiteter eller offentlig finansierte forskningsinstitusjoner (84 %), forbrukerorganisasjoner (82 %) og bønder og primærprodusenter (82 %) scorer også høyt. Tilliten til nasjonale myndigheter (70 %) og EU-institusjoner (69 %) har økt noe siden 2022 (opp 4 og 3 prosentpoeng). 
• Informasjonskanaler:  
  Over halvparten (55 %) oppgir TV som en av hovedkildene til informasjon om matrisiko, fortsatt høyest av alle kanaler, men 6 prosentpoeng lavere enn i 2022. Samtaler med familie, venner, naboer eller kolleger (42 %) og søkemotorer på internett (38 %) kommer på andre og tredje plass. Sosiale medier og blogger brukes av 25 %, en økning på 4 prosentpoeng siden forrige undersøkelse. 

Denne nyhetssaken videreformidles av Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM, som er norsk kontaktpunkt for EFSA. 

For mer info: 

EFSA Media Relations Office 

Tlf. +39 0521 036 149 

E-post: Press@efsa.europa.eu