– Arbeidsmiljøloven har i dag et stort hull

Tirsdag formiddag ble Kjersti Stenseng utnevnt til arbeids- og sosialminister i ekstraordinært statsråd. Stenseng overtar posten fra Tonje Brenna som blir Arbeiderpartiets nye parlamentariske leder.

Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, har store forventninger til at Stenseng fortsetter Arbeiderpartiets innsats for å sikre at hele, faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

– Arbeidsmiljøloven har i dag et stort hull som gir en altfor vid adgang til midlertidig ansettelse i forbindelse med kompetanseutvikling i arbeidslivet – for eksempel leger i spesialisering. Videreutdanning og spesialisering blir stadig vanligere, og må tas tak i for å sikre den tryggheten Arbeiderpartiet jobber for, sier Randeberg.

Helt konkret jobber Akademikerne å avgrense og presisere begrepet «praksisarbeid», slik at dette kun gjelder praksis i forbindelse med grunnutdanning.

Stor jobb for Brenna

Tonje Brenna går nå inn i en sentral posisjon på Stortinget, som parlamentarisk leder. Randeberg har forventninger også til henne, og Stortinget. Her ser hun fram til samarbeid om blant annet å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, og å etablere en opptrappingsplan for næringsrettet forskning.

– Vi er veldig glade for Stortingets vedtak om å binde studiestøtten til grunnbeløpet. Nå har vi store forventinger til at regjeringen følger opp vedtaket i neste års budsjett, og binder støtten til 1,5 G. En bedre studiestøtte vil bety mye for like muligheter til å ta utdanning, uavhengig av foreldres økonomi, sier Randeberg.

Hun trekker også opp behovet for en økt satsning på forskning, og peker på den næringsrettede forskningen spesielt. Akademikerne ønsker en opptrappingsplan for næringsrettet forskning, for å utløse mer private investeringer i forskning og utvikling.

– Forskning er helt avgjørende for å klare den helt nødvendige omstillingen samfunnet står overfor, både med tanke på klima, eldrebølge og styrket konkurransekraft. Dersom vi skal nå målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning, må næringslivets forskningsinnsats betydelig opp. Det vil kreve endringer i rammevilkår, virkemidler og risikoavlastning da forskning er usikkert, sier Randeberg.