25 år med overvåkning av antibiotikaresistens og bruk av antibiotika til dyr
Årets rapport bekrefter en lav forekomst av antibiotikaresistens hos dyr og i mat i Norge. Forbruket av antibiotika til landdyr var rekordlavt i 2024.

Veterinærinstituttet oppsummerer bruken av antibiotika til dyr og overvåker forekomst av antibiotikaresistens i bakterier fra fôr, dyr og næringsmidler i overvåkingsprogrammet NORM-VET, på oppdrag fra Mattilsynet.
Resultatene fra programmet rapporteres årlig sammen med tilsvarende data hos mennesker i NORM/NORM-VET rapporten som ble lagt frem første gang i år 2000. Norge er et av landene i verden som har drevet lengst med denne typen overvåking. Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er regnet som en av de største helseutfordringene verden står overfor.
– Overvåkingen er viktig i kampen mot denne globale utfordringen og gjør det blant annet mulig å vurdere effekt av tiltak, forteller Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for NORM-VET.
Forbruket går ned
Bruk av antibiotika er en driver for spredning av antibiotikaresistens hos både mennesker og dyr. I 2024 var salget av antibiotika til landdyr i Norge det laveste nivået siden rapporteringen ble startet i 1993. Forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk var i 2024 99 prosent lavere enn i toppåret 1987.
I 2024 ble det solgt 4341 kilo antibakterielle veterinærpreparater til landdyr i Norge. Av dette ble 3984 kilo brukt til matproduserende dyr og 357 kilo til kjæledyr. I tillegg ble det brukt 709 kilo til fiskeoppdrett.
– Den positive utviklingen viser at langsiktig arbeid fra norske dyreeiere, veterinærer og myndigheter for ansvarlig antibiotikabruk har hatt effekt, sier Kari Olli Helgesen. Hun er seniorforsker ved Veterinærinstituttet og har ansvar for fagområdet legemiddelforbruk
Årets rapport bekrefter god situasjon i Norge
I 2024 var det hovedsakelig prøver fra kylling og hest som ble undersøkt for forekomst av antibiotikaresistens. I tillegg ble det undersøkt prøver av kylling- og kalkunkjøtt, samt av sukkererter og tørkede frukter. Sykdomsfremkallende bakterier fra hund og kylling ble også undersøkt.
– Årets resultater fortsetter å dokumentere at Norge har en veldig god situasjon. Det er generelt lite antibiotikaresistens hos dyr og i mat, med lav forekomst av multiresistens, som betyr at det er resistens mot tre eller flere klasser av antibiotika. Vi finner også lite bakterier som er resistente mot kritisk viktige antibiotika som er meldepliktige til Mattilsynet, sier Urdahl.
Les mer om overvåkingsprogrammet NORM-VET og finn rapporten på Veterinærinstituttets sider.
Nøkkelord
Kontakter
Anne Margrete UrdahlForsker antibiotikaresistens Veterinærinstituttet
Tel:+47 92864102anne-margrete.urdahl@vetinst.noKari Olli HelgesenForsker antibiotikaforbruk Veterinærinstituttet
Tel:+47 99569795kari.helgesen@vetinst.noTom HaavardstunKommunikasjonsrådgiver - Veterinærinstituttet
Tel:+4740008146tom.haavardstun@vetinst.noOm oss
Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng - Én helse.
Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.
Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Sandnes.
Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Ingen Gyrodactylus salaris påvist i Drivaregionen det første året etter behandling8.12.2025 07:55:00 CET | Pressemelding
Etter tre år med intens innsats for å bekjempe den laksedrepende parasitten Gyrodactylus salaris i Driva-vassdraget i Møre og Romsdal, gjenstår det nå å se om behandlingen har vært vellykket. Undersøkelser så langt viser ingen funn av parasitten.
Ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet4.12.2025 06:55:00 CET | Pressemelding
Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet. Hun kommer fra jobben som instituttleder ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Lakselus påvirker antall og alder på villaks som gyter1.12.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
En ny studie viser at mye lus på utvandrende laksesmolt har en klar sammenheng med at færre gytefisk vender tilbake etter ett år.
Mistanke om ulcerativ dermal nekrose hos hunderørret i Mjøsa24.11.2025 15:58:32 CET | Pressemelding
Undersøkingar av innsend sjuk og død fisk frå Mjøsa til Veterinærinstituttet stadfestar infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia parasitica, men gir òg mistanke om sjukdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN).
Sykdomsutbrudd hos laksefisk i Gaula og andre trønderske elver21.11.2025 16:17:30 CET | Pressemelding
Høsten 2025 har det blitt registrert flere utbrudd av saprolegniose hos laksefisk i elver i Trøndelag. Utbruddene har trolig sammenheng med lav vannføring og høye temperaturer i et komplekst samspill med svekket fisk, eggsporesoppen Saprolegnia parasitica og opportunistiske bakterier.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom