Historisk valg i Syria gir håp for fremtiden

For under ett år siden var Syria fanget i det som så ut som en endeløs, brutal borgerkrig. Kvinner ble solgt som slaver av IS, landsbyer ble utsatt for dødelige kjemiske bombeangrep, og mer enn en halv million mennesker ble drept i løpet av konflikten.

Det brutale Assad-regimet ble veltet i desember i fjor. Opprørsleder Ahmed al-Sharaa har siden fungert som president siden, og inviterer altså nå til valg.  

– Dette valget er et skritt i demokratisk retning, som gir fremtidshåp. Men vi forventer ingen folkefest i Syria denne uken, for dette er ikke et valg slik vi kjenner det, hvor alle går til valgurnene, sier Bertinussen.  

Én av fem skal være kvinner

En sentral valgkommisjon har satt ned lokale komiteer som skal finne frem til kandidater som fyller kriteriene som er nedfelt i retningslinjene for valget. Personer som har hatt fremskutte posisjoner i Assad sitt regime kan ikke velges. Det skal være 20 prosent kvinner i nasjonalforsamlingen, og både høyere utdanning og posisjon i samfunnet spiller inn.  

– En syrer jeg har snakket med de siste dagene, var ikke en gang klar over at det var valg. En annen var bedt om å stille som kandidat lokalt. En tredje spurte meg mistenksomt om hvorfor jeg ville snakke om politikk. Mange syrere har ikke tradisjon for at politikk er noe man engasjerer seg i eller har frihet til å snakke om, sier Bertinussen. 

Fra terrorvelde til demokrati? 

– At et land som ganske nylig ble dominert av IS nå skal velge en nasjonalforsamling med 20 prosent kvinner, gir håp. Samtidig er det mange kvinner som ønsker seg en høyere kvoteandel kvinner. 20 prosent er kun litt over gjennomsnittet i Midtøsten, og langt under snittet i verden på 30 prosent, sier Bertinussen.  

Hun minner om at kvinner, i likhet med menn, har vært krigere, sittet i fengsel, blitt skadet og vært nødt til å jobbe for å forsørge familien. 

– Det blir viktig for utviklingen videre at man klarer å få på plass en folkeforsamling som representerer bredden i befolkningen. Den må inkludere kvinner, men også de mange etniske og religiøse minoritetene i Syria. Det må komme kraftfulle budskap som trygger minoritetene i Syria, sier Bertinussen.

Store humanitære behov

Syria har ingen sterk demokratisk historie å lene seg på når landet nå ser ut til å bevege seg i en ny retning. Samtidig har 16,5 millioner mennesker behov for nødhjelp, ifølge FN, og om lag 7,47 millioner syrere er internt fordrevne i landet. 

– På kort sikt er det avgjørende at folk får noe å leve av, at det er helsetilbud og skoler og arbeid, slik at man tør å gjenetablere seg og satse på en fremtid i landet. Det er også viktig for at flykninger som lever under vanskelige kår i naboland skal kunne sikres en trygg, frivillig retur om de ønsker det, sier Bertinussen. 

– På lengre sikt, blir det helt avgjørende at befolkingen får tiltro til systemet og tro på at også de kan ytre seg fritt, at media er uavhengig, og at rettssystemet er rettferdig, fortsetter hun.

Hjelpearbeidet som må til for å dekke folks primære behov og for at Syria skal utvikles videre i bærekraftig retning, er grovt underfinansiert.  

– Dersom valget gjennomføres på en fredelig og transparent måte, håper vi det også vil gi flere donorland tro på at det å gi bistandskroner til Syria fremover er en god investering i stabilitet og utvikling. Det er et dyktig folk, men mange syrere står fortsatt på bar bakke etter år med krig og konflikt, sier Bertinussen.