191 millioner kroner til toppforskning på blant annet digitalisering i skolen

Blant forskerne som nå får støtte er Kari Vea Salvanes ved Institutt for samfunnsforskning. Hun skal forske på hvordan endringer i elevenes skolehverdag de siste tiårene - som digitalisering og økt vektlegging av akademiske ferdigheter - påvirker skoleelevers trivsel, læring og psykiske helse. Bruk av nettbrett i skolen er blant temaene hun vil se nærmere på.  

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er glad for at vi nå får ny forskning på dette temaet:

— En av våre viktigste oppgaver som samfunn er at barn og unge trives på skolen og opplever læring og mestring. Mange er bekymret for hvordan skjermbruk påvirker barna. Mer og oppdatert kunnskap om dette er viktig for at vi skal kunne innrette skolehverdagen på en måte som gir trivsel og læring.

Hun får støtte fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland:

— Dette er svært relevant forskning på viktige samfunnsområder, og FRIPRO-tildelingen går til forskere som har konkurrert på kvalitet. Med slike ordninger bygger vi sterke kunnskapsmiljøer i Norge, og styrker vi vår langsiktige evne til å møte både dagsaktuelle og fremtidige kunnskapsbehov.  

De 18 forskningsprosjektene holder svært høy vitenskapelig kvalitet og får finansiering gjennom Forskningsrådets ordning for banebrytende forskning, FRIPRO. Forskningstemaene er varierte og spenner fra medisin og fysikk til historie og samfunn.

– Disse prosjektene er virkelig toppforskning som vil være med å flytte grensene for hva vi vet. Nysgjerrighetsdreven forskning har store ringvirkninger i hele samfunnet – fra utvikling av nye næringer til framtidig trygghet og velferd, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Her er noen av prosjektene som får penger

(se komplett liste over prosjektene lenger ned i saken)

Hva skjedde egentlig i Big Bang?

En forsker ved Universitetet i Bergen får 5,6 millioner kroner for å forske på hvordan jetstråler oppfører seg sammen med en spesiell type plasma. Plasmatypen oppstår når atomkjerner kolliderer med hverandre i ekstrem hastighet – tilsvarende dét som skjedde rett etter Big Bang eller inne i nøytronstjerner. Grunnforskningsprosjektet kan gi oss bedre kunnskap om naturens grunnleggende krefter og hvordan materie oppførere seg under ekstreme forhold.

Hvordan sosiale medier påvirker ungdommers rusmiddelbruk

Bruken av rusmidler blant unge i Norge er i endring. Alkoholbruken har gått ned, mens cannabis og kokain er på vei opp. Sosiale medier spiller en stadig større rolle – både som reklamekanal og salgsplattform – og gjør det lettere for unge å eksperimentere, men også vanskeligere å regulere enn tidligere. En forsker tidlig i karrieren ved OsloMet får 10 millioner kroner for å finne ut hvordan nettets kultur, ungdommens livsstil og sosiale forhold påvirker rusvanene. Målet er å styrke ungdommens helse og inkludering i et samfunn i endring.

Små organer, stor effekt

Dyreforsøk har lenge vært et essensielt trinn i legemiddelutvikling. Ulempen er at de er tidkrevende og reiser viktige etiske spørsmål. En løsning på dette kan være organoider – små vev som etterligner menneskekroppen mer presist enn dyr og kan dyrkes frem i laboratorier fra pasientstamceller. En forsker tidlig i karrieren ved Sintef får 10 millioner kroner for å utvikle en organoid-mikrochip som kan analysere legemidler opptil 50 ganger raskere enn dagens metoder. tilnærmingen kan revolusjonere preklinisk testing og gjøre tryggere medisiner tilgjengelige for pasienter raskere.

Fra myntkast til velferdsstaten

Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge får 12 millioner kroner for å undersøke hvilken rolle politiske partier har spilt i oppbyggingen av den norske velferdsstaten. Hvilken betydning hadde det for eksempel hvilke partier som hadde mest makt? I perioder ble fordeling av lokale politiske stillinger avgjort med kron og mynt. Kan det hende at myntkastene fikk en avgjørende betydning for hvordan samfunnet har utviklet seg fram til i dag?

Språk på flukt – hvordan ukrainske barn lærer nye språk, uten å miste sitt eget

Hvordan påvirkes språkutviklingen når barn må flykte og lære seg nye språk? Forskere ved Universitetet i Tromsø får 12 millioner kroner for å finne ut hvordan alder og språkmiljø for ukrainske barn i Polen, Tsjekkia, Tyskland og Norge påvirker grammatisk utvikling, og hvordan individuelle faktorer som språkdominans og hukommelse spiller inn. Målet er å utvikle bedre strategier for språkopplæring og integrering – slik at barna kan vokse opp flerspråklige, uten å miste røttene sine.

Oversikt over alle prosjekter som får støtte:

Hovedorganisasjon	Prosjektleder	Prosjekttittel	Søkt totalt
Forskerprosjekt for erfarne forskere (FRIPRO)
SIMULA RESEARCH LABORATORY AS	Surowiec, Thomas Michael	The Latent Variable Proximal Point Method: A structure-preserving approach to constrained variational problems.	12000
UNIVERSITETET I OSLO	Wehus, Ingunn Kathrine	COMAP: Mapping the teenage universe with carbon monoxide	12000
UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE	Rasmussen, Magnus Bergli	The Power of Parties (PoPs): The Origins of a Nordic Welfare State	11930
UNIVERSITETET I BERGEN	Knut Andreas, Bergsvik	INDICAVE: Synthesizing the Norwegian record of caves and rockshelters as an indicator-grid to reconstruct Holocene-wide Human Ecodynamics	12000
STIFTELSEN NORSAR	Baird, Alan	CHEERIOS: CHaracterizing Earthquakes and Explosions Remotely through Improved fibre-Optic Sensing	10989
INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING STI	Salvanes, Kari Vea	Under pressure – Student achievement and wellbeing in a changing school environment	12000
OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF	Iversen, Rasmus	Deciphering integrin-specific autoantibodies in ulcerative colitis	12000
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU	Whitlock, Jonathan	Chasing algorithms: charting the brain’s internal models for predictive pursuit	12000
UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET	Mitrofanova, Natalia	Multilingual Onset, Variation & Attrition (MOVA): Language Development and Language Preservation of Ukrainian Refugee Children in Europe	11999
UNIVERSITETET I OSLO	Sahay, Sundeep	Building new multidisciplinary science to monitor and predict environment Antimicrobial Resistance (AMR): case of rivers in India	11999
UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET	Hortells, Luis	The puzzle of nerve aging: unravelling the trinity of fat, chondral proteoglycans, and fibroblast growth factors.	11560
Forskerprosjekt for tidlig karriere (FRIPRO)
UNIVERSITETET I OSLO	Dorst, Matthijs	The role of Striatal Interneurons in Action Selection	10000
MF VITENSKAPELIG HØYSKOLE STI	Skårås, Merethe	History education for reconciliation and justice: Difficult history in divided societies	9964
UNIVERSITETET I OSLO	Austad, Are	Harmonic Analytic and Quantum Metric Aspects of Rapid Decay (HAQMARD)	4866
OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET	Røed Bilgrei, Ola	DRUGTREND: Youth cultures and emerging patterns of drug use in a digital age	10000
UNIVERSITETET I OSLO	Krause, Achim	Effective Spectra (EffSpec)	10000
SINTEF AS	Skottvoll, Frøydis Sved	PISA: Platform for Integrated Separation and Absorbance-based organoid drug analysis	9908
Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet (FRIPRO)
UNIVERSITETET I BERGEN	Takacs, Adam	Precision Jet Quenching to Unravel Heavy-ion Collisions	5600

Om søknadsbehandlingen

104 søknader fra forskere over hele landet ble vurdert i denne søknadsrunden. De ble sendt inn til Forskningsrådets ordning for banebrytende forskning, FRIPRO, i oktober 2024 til juni 2025. Behandlingstiden varierer fra 3-11 måneder for søknadene som er behandlet nå. Variasjoner i behandlingstiden skyldes blant annet ulikt antall innkomne søknader på det enkelte fagområdet og ulik tilgang til fagfeller, og at noen av de kvalifiserte søknadene har deltatt i konkurransen om midler i flere runder, i henhold til reglene om dette. Alle søknader til FRIPRO sendt inn i januar 2025 eller tidligere er ferdigbehandlet. Neste tildeling er planlagt til uke 45, med annonsering av resultater i uke 46.

Elleve av prosjektene som får finansiering er Forskerprosjekt for erfarne forskere, seks er Forskerprosjekt for tidlig karriere og ett er Treårig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet. Suksessraten for erfarne forskere og tidlig karriere i løpet av det siste året er 19 prosent, mens det for internasjonal mobilitet er 25 prosent.

Søkere som har fått innvilget eller avslått søknaden sin nå, får brev om dette på Mitt nettsted i løpet av et par uker.

Du kan lese mer om bevilgningsprinsippene og søknadsbehandlingen i FRIPRO på informasjonssiden til FRIPRO.