Flere velger geoteknikk og kvinneandelen skyter i været

– Det er veldig positivt at nesten 40 prosent av de nye studentene er kvinner. Geoteknikk har tradisjonelt vært et mannsdominert fagområde, og dette er et løft som betyr mye for bransjen. Det sier Tone Radcliffe Smaavik, avdelingsleder for landfundamentering ved NGI. Hun har samarbeidet mye med OsloMet i forbindelse med oppstarten og utviklingen av studiet.

Yonas Zewdu Ayele, leder ved institutt for bygg- og energiteknikk ved OsloMet, bekrefter den positive kjønnsutviklingen:
 – Dette er en markant økning sammenlignet med tidligere kull. Jeg tror utviklingen handler om en kombinasjon av økt synlighet for fagområdet og et generelt skifte i ingeniørutdanningene, der stadig flere kvinner søker seg til tradisjonelt mannsdominerte fagfelt, sier han.

Behov for flere geoteknikere

Bakgrunnen for satsingen ved OsloMet er enkel: Norge trenger flere geotekniske ingeniører. NTNU har i mange år vært nesten alene om å utdanne disse, med rundt 30 kandidater årlig.

– Alle får jobb, ofte lenge før de er ferdige. Etterspørselen er så stor at det har vært kamp om kandidatene. Det var OsloMet som etablerte masterstudiet i 2022, og vi i NGI har vært med som en aktiv samarbeidspartner og pådriver helt fra starten, forklarer Smaavik.

Ayele understreker at interessen henger sammen med samfunnsbehovet:
 – Behovet i arbeidslivet for geotekniske ingeniører er stort og økende, og studentene ser tydelig at kompetanse innen geoteknikk er både etterspurt og samfunnsnyttig. Geoteknikk spiller en avgjørende rolle i store infrastrukturprosjekter, klimatilpasning og bærekraftig byutvikling, og vi opplever at mange studenter ønsker å bidra til nettopp disse utfordringene. Samtidig har vi hatt gode samarbeidspartnere i bransjen, blant annet NGI og Konnekt, som gir studiet en sterk faglig forankring, sier han.

NGI bidrar med undervisning og rollemodeller

Studiet undervises på engelsk og NGI bidrar med undervisere i professor II-stillinger som tar studentene med både til det omfangsrike NGI-laboratoriet og ut i felt.

– Det gjør at undervisningen hele tiden er oppdatert med ny forskning og eksempler fra virkeligheten. For studentene betyr det at de møter engasjerte forelesere som kan vise hvordan faget brukes i praksis. Samarbeidet gir også NGI en unik mulighet til å bli kjent med kommende forskningstalenter og bidra til å forme fremtidens geoteknikere, ifølge Smaavik.

Viktoria og Yi valgte geoteknikk

Viktoria Sandboe og Yi Chang begynte på master i geoteknikk ved OsloMet denne høsten. Begge peker på samfunnsnytte, jobbmuligheter og kombinasjonen av teori og praksis som viktige grunner til at de begynte på mastergraden.

– Jeg startet opprinnelig på studier i molekylærbiologi for noen år tilbake, men jeg savnet mer samarbeid under studiet, og ikke minst et fag som gir konkrete og mer synlige resultater der ute i verden. I geoteknikk ser man hvordan beregninger blir til konstruksjoner og infrastruktur som samfunnet faktisk trenger. Det gjør studiene meningsfulle, syns Sandboe.

Sandboe fremhever også betydningen av arbeidsformen på OsloMet.
 – Vi har mye gruppearbeid, og det gjør oss godt forberedt på arbeidslivet. Jeg tror denne måten å jobbe på er en viktig grunn til at mange trives her, sier hun.

Chang har bakgrunn fra økonomi og regnskap, men bestemte seg for å ta en ingeniørutdanning etter noen år i arbeidslivet. Hun skrev bacheloroppgave i samarbeid med NGI. Det var da interessen virkelig ble vekket.
 – Et halvt år i laboratoriet gjorde meg fascinert av faget. Geoteknikk handler jo blant annet om fundamenter som alt annet bygges på. For meg er det meningsfullt å bidra til at konstruksjoner står trygt og sikkert, forteller hun.

Miljø og klima som faktor

Chang peker på miljøgeoteknikk som et område i vekst og som en mulig årsak til at flere jenter lokkes mot å bli geotekniske ingeniører:
 – Dersom vi for eksempel kan gjenbruke masser når man bygger veier og tunneler i stedet for å deponere dem, sparer vi miljøet. I tillegg går kostnadene ned. Denne typen løsninger blir viktig for Norge framover. Jeg tror nettopp bærekraftsperspektivet gjør at flere kvinner får øynene opp for faget, sier Chang.

Sandboe istemmer:
 – I en forelesning ble vi spurt om hva som motiverer oss mest med geoteknikk-faget. Vi fikk tre svaralternativer: miljø/klima-aspektet, økonomiske framtidsutsikter eller det sosiale miljøet ved studiet. Jeg la merke til at mange av jentene svarte miljø/klima. Det forteller noe om hvordan klima og bærekraft spiller inn når mange av oss velger fagretning, tror hun.

Både Chang og Sandboe trekker også fram jobbmulighetene etter endt utdanning som en sterk drivkraft.
 – Etter mange år med studier er det betryggende å vite at geoteknikere er svært ettertraktet. Det gjør at du studerer med en visshet om at du vil ha en jobb som trengs i samfunnet, sier Sandboe.

– Geoteknikk åpner mange dører – enten det handler om feltarbeid, beregninger, laboratoriearbeid eller miljøprosjekter, avslutter Chang.