Nå starter unikt forskningsprosjekt på rype og skogsfugl

For hvor mye jakt tåler egentlig rypa og skogsfuglen? Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Statskog sammen for å finne svar.

- Dette er helt unikt i verdenssammenheng. Vi gjør områder landet rundt om til et stort forskningslaboratorium. For å gi et bilde på størrelsen, snakker vi om jaktområder tilsvarende 700 000 fotballbaner, forteller fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Mer jakt, mindre jakt…

Sterke krefter mener at reguleringen av jakt er for streng. Andre vil frede store områder fra jegernes påvirkning.

- Det er for lite forskning som sier hva som er et bærekraftig høstingsnivå av lirype, og enda mindre når det kommer til skogsfugl. Vi trenger mer fakta på bordet for at disse høstingstradisjonene fortsatt skal ha sterk legitimitet i befolkningen, sier Breisjøberget.

Forskningsdesignet

Høsten 2025 blir hele 64 av Statskogs jaktfelt med i en eksperimentell studie. Her skal forskere fra Statskog SF og NINA teste ut hvordan ulike høstingsnivå påvirker lirype- og skogsfuglbestandene. Jaktfeltene er fordelt over hele landet, og fanger opp geografiske forskjeller og klimavariasjoner. 34 er lirypefelt og 30 er skogsfuglfelt. Høstingsnivået i hvert område er forhåndsbestemt ved loddtrekning, såkalt randomisert.

Eksperimentperioden går over tre år, 2025 til og med 2027. I lirypefeltene tester forskerne ut tre ulike høstingsnivå; 0 % (ingen jakt), 15% og 30% uttak av bestanden. For første gang i historien vil en tilsvarende undersøkelse også gjøres for skogsfugl, her varierer høstingsnivåene mellom 0%, 10% og 20%. Kombinert med omfattende taksering vil dette gi ny kunnskap om hvordan jakt påvirker bestandene av lirype og skogsfugl.

Avgjørende for framtidas forvaltning

Prosjektleder Erlend B. Nilsen er seniorforsker ved NINA og professor i økologi ved Nord universitet. Han er glad for at prosjektet nå endelig omsettes i praksis.

- Dette er et unikt prosjekt også i verdenssammenheng, som vil gi kunnskap som er avgjørende for framtidig forvaltning av rype og skogsfugl, sier Nilsen.

Stadig større bevissthet

Jo Inge Breisjøberget er tilfreds med at Norge på denne måten tar en internasjonal lederrolle i kunnskapsoppbyggingen.

- Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bidra til økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.

Kunnskapsbasert forvaltning

På 1990-tallet ledet Hans Chr. Pedersen et prosjekt på effekten av jakt på lirype. Studien har blitt stående som en av grunnpilarene i rypeforvaltninga, og er til dags dato den sikreste kunnskapen vi har rundt temaet. Men mye har endret seg siden den gang.

Hvor gyldig er denne kunnskapen nå som både klima og natur er i endring? Og er disse forskningsresultatene overførbare til jakt på orrfugl og storfugl?

Dette er noen av spørsmålene forskerne ønsker å finne svaret på når de nå skal gjenta rypeprosjektet.

Eksperimentelle studier

Slike eksperimentelle studier, hvor forskerne kan teste økologiske sammenhenger i nøye kontrollerte forsøk, regnes som den sikreste metoden for å få frem ny kunnskap om årsak-virkningssammenhenger. Likevel er de en sjeldenhet innen naturforvaltning og økologi, siden det ofte er vanskelig å gjennomføre slike studier på stor nok geografisk skala og mange faktorer innenfor forvaltningen vanskelig lar seg påvirke.

Per i dag har vi lite forskningsbasert kunnskap om hvordan jakt påvirker orrfugl og storfugl, derfor vil forskerne også inkludere disse artene i eksperimentet.

- Selv om det er mange likheter mellom skogsfuglenes og lirypas biologi, er det også klare forskjeller. Siden skogsfuglene lever lenger kan vi for eksempel forvente at et visst jaktuttak har større effekt på skogsfuglbestandene sammenliknet med et tilsvarende jaktuttak på lirype, sier Lasse Frost Eriksen, forsker i NINA.

Går grundig til verks

I løpet av planleggingsfasen har forskerne systematisk gått gjennom eksisterende forskningslitteratur knyttet til effekter av jakt på hønsefugl fra hele verden.

Resultatene fra dette forprosjektet er publisert i en egen rapport.

- Det finnes forbausende lite forskning på effekter av jakt på hønsefugl. Ut over de klassiske eksperimentene til Hans Chr. Pedersen er det knapt gjennomført eksperimentelle studier på dette temaet noe sted i verden. Dette prosjektet er av slik karakter at det har gode sjanser for å ende opp i framtidas lærebøker i naturforvaltning, påpeker Nilsen.

Det ligger også et grundig arbeid bak selve studiedesignet. Ved hjelp av matematiske modeller og økologiske kart har forskerne beregnet hvor mange områder som må inngå i undersøkelsen for å få sikre svar, og hvordan disse jaktfeltene bør fordeles utover landet for at resultatene skal fange opp de viktigste klimagradientene.

- Dette vil sikre at resultatene vi finner vil ha stor overføringsverdi for lirype- og skogsfuglforvaltning. Resultatene vil være av allmenn interesse for andre arter og systemer langt utenfor landegrensene, sier Eriksen.

Jegersamarbeid

Statskog har sammen med NINA utviklet gode takseringssystemer gjennom Hønsefuglportalen, og har eksisterende forvaltningssystemer som blir verdifulle inn i forskningsprosjektet. Samtidig er det avgjørende med et godt samarbeid med jegerne.

- Jegerne er, kanskje mer enn noen andre, opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Vi har god dialog og samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), og er avhengig av et positivt samspill med jegerne gjennom forskningsprosjektet, sier Breisjøberget.

Om prosjektet

Bærekraftig høsting av lirype og skogsfugl i et klimaperspektiv: Eksperimenter og analyse av observasjonelle data

Prosjektet utføres av Statskog SF og NINA i perioden 2025-2028.

Prosjektet ledes av Erlend B. Nilsen og Lasse Frost Eriksen fra NINA, og Jo Inge Breisjøberget fra Statskog

Prosjektet finansieres fra Landbruksdirektoratet via Viltfondet