Vil gi samiske menn en stemme i selvmordsforskningen

Den 10. september markeres Verdensdagen for selvmordsforebygging. Foreløpige tall for 2024 viser at 727 personer tok sitt eget liv i Norge i 2024. Av disse var 535 menn.  

For den samiske befolkningen finnes det ikke egne tall, men tidligere studier viser at det var høye selvmordsrater blant unge samiske menn i perioden 1970-1998.

– Mangler forskning

– Vi mangler forskning som tematiserer selvmordsproblematikk blant samiske menn, sett fra deres eget ståsted. Ved å lytte til deres historier kan vi forstå mer om hvorfor selvmordstanker blir en del av livet, og hvordan vi best kan tilby hjelp og støtte, forklarer Larssen, som er knyttet til forskningsgruppen Senter for omsorgsforskning, nord, ved UiT samt SANKS, Sámi Klinihkka ved Finnmarkssykehuset.

I forbindelse med forskningsprosjektet «Samiske menns historier om selvmordstanker og veier til bedring», ønsker hun å komme i kontakt med samiske menn over 18 år som har hatt selvmordstanker eller gjort selvmordsforsøk.

– Jeg vil gjerne snakke med menn i alle aldre og fra ulike deler av Sápmi, med forskjellige erfaringer, bakgrunner og med eller uten samisk språkkompetanse. Hver eneste historie og hver eneste stemme er unik. Og de har alle sammen noe de kan lære oss. Målet er å forstå bedre hvordan selvmordstanker oppstår, og hva som kan hjelpe menn tilbake til livet, sier Larssen.

«Den samiske børa»

Forskning peker på at «den samiske børa» – erfaringer med diskriminering, historiske tap som følge av fornorskningen, og følelsen av å stå utenfor både storsamfunnet og det samiske fellesskapet – kan være en ekstra belastning for noen.

– For mange handler selvmordstanker ikke om å ville dø, men om å ikke se hvordan de skal klare å leve videre i en vanskelig situasjon. Internasjonal forskning viser også at urfolksmenn kan oppleve et press i et krysningspunkt mellom maskulinitet, identitet og psykisk helse, sier Larssen.

Vanskelig å snakke om

Åpenhet om selvmord er et ømtålig tema i alle samfunn, også i det samiske. Men Larssen merker en positiv utvikling.

– Jeg opplever at flere samiske miljøer de siste årene har tatt viktige skritt for å snakke mer åpent om selvmord. Fjorårets folkeopplysningskampanje «Snakk om selvmordstanker. Det kan redde liv» og Sametingets engasjement på Verdensdagen er gode eksempler, sier hun.

Forskningsprosjektet hennes bygger på dybdeintervjuer. Disse blir gjennomført på en trygg måte, tilpasset deltakernes behov, og der de selv kan velge mellom samisk eller norsk språk, tid og sted, og få støtte i forkant og etterkant dersom det trengs.

Bedre hjelp til menn

Menn søker sjeldnere hjelp enn kvinner i forbindelse med selvmordstanker. Larssen vil derfor finne ut hva som skal til for at flere samiske menn ber om hjelp når livet blir for vanskelig.

– Vi trenger mer kunnskap om hvilken type støtte menn opplever som nyttig, og hva som kan oppleves som barrierer. Målet er å utvikle kulturtilpassede modeller for hjelp og forebygging, slik at flere liv kan reddes, sier hun.